Gå til hovedinnhold

Skole, læring og alternativer: En oversikt over argumentet så langt (oppdatert 5.oktober)

I denne artikkelen skal jeg gi en kort oversikt over det som jeg har skrevet om så langt, og liste opp alle innleggene som er har med skole og læring å gjøre. Jeg gjør det litt for å få en bedre oversikt selv, og litt for at det skal være lett for eventuelle lesere å orientere seg, og se hva jeg har fokusert på. 

Det har etterhvert blitt en god del artikler, og det har vært stas å se at det faktisk er noen som leser dem, med over 9000 treff så langt. Ikke veldig stort, relativt sett, men nok til at det gjør meg takknemlig, og kanskje det kan være et lite puff i å endre skoledebatten noe. Takk til alle som leser og deler og gir meg tilbakemeldinger. 

I artiklene refererer jeg ofte til andre innlegg via lenker, slik at alle artiklene nå begynner å bli et lappeteppe av et mer generelt argument. Det er mange tema jeg gjerne skulle ha skrevet enda mer om, som jeg sikkert kommer til å skrive om, og mye jeg gjerne skulle kunne mer om. 

Send meg gjerne tilbakemelding på epost sandakerlars@gmail.com, jeg tar gjerne imot kommentarer eller tar en liten debatt, det er som regel alltid nyttig. 

Denne artikkelen vil antakeligvis bli oppdatert med nye innlegg etterhvert, slik at den kan være en grei plass å gå om man ønsker en oversikt over det jeg skriver om. 



Sentrale spørsmål og problemstillinger

Den første artikkelen er det første innlegget jeg skrev, og inneholder endel spørsmål som jeg stadig synes er sentrale. De andre artiklene dreier seg om, som titlene viser, diverse aspekter ved skole og læring. 


Skolekritikk

Litt solid og velformulert kritikk kan være en nyttig fremgangsmåte for å se kjente tema i et nytt lys. Her har jeg skrevet om bøker som jeg mener gir oss noen viktige kritiske innsikter vi burde ta med oss i skoledebatten. Dessuten, det er en lei menneskelig tendens til å gjøre ting lett for seg gjennom å fordumme motstandere og tilskrive dem mer forenklede argumenter og ideer enn de faktisk har. Det eneste vi oppnår gjennom dette er å gjøre vår egen posisjon mer unyansert, og antakeligvis mye svakere enn den kunne ha vært. Og, skulle det nå være slik at man faktisk blir overbevist, ja så er det kanskje bare til det bedre? 


Tanker om hjemmeundervisning

Hjemmeundervisning er blitt mye omtalt etter at koronaepidemien brøt ut og skolene ble stengt. Men dette burde ikke hindre oss i å se de litt større spørsmålene som hjemmeundervisning stiller, og å skille tydelig mellom forskjellige tilnærminger til dette. Vi kan antakeligvis lære veldig mye av barns motivasjon og evne til å lære gjennom hjemmeundervisning, og dette bør skoleforskere raskest mulig fordype seg i, noe som har vært gjort i svært liten grad så langt. Det snakkes om forskning på hjemmeskole i forbindelse med korona og skolestengingen, men det er viktig at denne forskningen ikke blir for snever og kun ser på hva som skjedde i denne perioden, men også på de som har mer langvarig erfaring med læring og undervisning utenfor skolen. 


Interessant forskning, og skoleforskningens mangler

"Views about human nature influence which aspects of psychological functioning are studied most thoroughly and which remain unexamined. Theoretical conceptions similarly determine the paradigms used to collect evidence which, in turn, shapes the particular theory." (Bandura 1976, s.vi)

Hva vi vet om barns utvikling og læring er i stor grad utforsket i en skolesammenheng. Som Carol Black sier det: "the available “data” that drives it is not, as a matter of fact, the “science of how people learn.” It is the “science of what happens to people in schools.”" Det er kanskje en overraskende tanke, men jeg tror faktisk det stemmer, for det finnes veldig lite forskning som sier noe om hva som skjer med barn som ikke går på skole. Forklaringen er like enkel som den er åpenbar: fordi de aller fleste barn går på skole. Man kan heller ikke sammenligne barn som går på skole, i feks Norge, med barn som ikke går på skole, feks i et svært fattig land uten skolevesen. Selv om det er åpenbart at skolen har spilt en viktig rolle i samfunnsutviklingen, er det ikke dermed åpenbart at det vi bør gjøre idag er å fortsette med mer av det samme. At barn i dag har de evnene og ferdighetene, og de svakhetene og manglene, som de har, er det på grunn av eller på tross av skolen? Foreløpig er det nesten umulig å svare på dette spørsmålet. I tillegg til dette så er forskningsfeltet så komplekst at det er vanskelig å skille mellom gode og dårlige data. Som David Labaree sier, "If we think of knowledge as ranging from hard to soft and from pure to applied, educational knowledge is both very soft and very applied." (2003, s.14) Men det betyr ikke at vi har forsøkt alt, og det ser også ut til at det er mye vi burde ha prøvd ut nærmere, som kan tenkes å gi bedre resultater (i vid forstand) enn det vi gjør i dag. 

I disse innleggene er denne problematikken utforsket nærmere, samt at jeg ser på annen interessant forskning som kan være relevant for skole og læring. 


Ungdom og psykisk helse

Dette er et vanskelig tema, som det er fint at vi snakker om, men jeg merker en viss skepsis til måten vi med slik selvfølge antar at skolen kan være en løsning på disse problemene uten at vi endrer mer i hvordan skolen selv fungerer. Vi skal også være obs på at det finnes mange måter å snakke om psykisk helse på, og ikke alle er nødvendigvis like konstruktive. 


Eksempler på at noe annet faktisk er mulig

I denne kategorien finner du noen artikler som skriver om veletablerte pedagogiske alternativer og hvordan de fungerer. 


Meninger og argumentasjonsteori

Jeg har skrevet noen innlegg som dreier seg om hvordan vi tenker og argumenterer. Det er ikke noe helhetlig posisjon jeg forsøker å fremstille her, bare klargjøringer som forhåpentligvis gjør det tydelig at man på en og samme tid kan skrive seriøse og fornufige innlegg, uten at man dermed skal anta at innleggene representerer ens endelige syn på saken. Det er gjennom å skrive og snakke at man lærer mer om hva man egentlig mener, og ofte er det å skrive om noe den beste måten å endre egen mening på, fordi man innser at det man trodde ga mening i hodet ikke gir spesielt mening på papiret. 

Litteratur- og podkastoversikt

Her finner dere dokumentet hvor jeg samler all forskning og annen litteratur jeg har lest eller vært borti. Dokumentet oppdateres jevnlig. Jeg har også skrevet en oversikt over endel av de eldre podkastepisodene som dreier seg om skole og læring, og gitt noen korte kommentarer. 

Kommentarer

  1. Systematisk og oversiktlig, takk for grundige artikler og interessante podkastepisoder!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha Geir, godt å høre at det er både nyttig og forståelig!

      Slett

Legg inn en kommentar

Takk for din kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Forventer vi for mye av skolen?

Hva ønsker vi å oppnå med skolen? Det er et oppriktig ment spørsmål. Vi snakker så mye om forbedringer og kvalitetsreformer at det blir lett å glemme hva det er vi forsøker å oppnå.  Det er vanskelig å tenke kritisk, det vil si, å ikke la fordommer og antakelser styre, når man funderer på de store institusjoner og selvfølgeligheter i samfunnet rundt oss. Min egen opplevelse er at jo mer tid jeg bruker på å tenke, snakke, lese og skrive om skolen, jo mer kritisk har jeg blitt til endel av de antakelsene dagens skoletenking hviler på. Er mine oppfatninger mer korrekte idag, enn da jeg begynte å fundere på disse tingene? Det er ingen garanti for at den tiden man bruker på noe leder til noe konstruktivt, og det er godt mulig at jeg har rendyrket noen misforståelser og feiloppfatninger, som jeg så omfavner som om de skulle være selvskrevne sannheter. Hvis man har noen som helst ambisjon om å delta i en offentlig samtale om et tema, så burde man være villig til å vurdere egne meninger med et

Mer om lek, læring og aldersblanding

Her om dagen hørte jeg et nytt podkastintervju med psykologiprofessor Peter Gray . Siden jeg har fulgt Gray i endel år nå så var mye av det kjent fra før, men han er alltid inspirerende å høre på. Det er ikke alltid jeg synes enhver uttalelse fra ham er like nyansert, men i det store og hele er jeg ganske enig med ham.  Jeg har tidligere skrevet om Gray her og her , og om aldersblanding her og her . Hør Pål og meg intervjue Peter Gray i episode 53 av podkasten Lars og Pål .  Et hovedtema i hans artikler, boken Free to Learn (2013) og blogginnlegg er den viktige rollen som lek og aldersblanding spiller i barn og unges utvikling.  Jeg tror omtrent alle mennesker idag er enige om at lek er viktig for barn og unge. Uenighetene begynner når man eventuelt diskuterer hvor mye plass denne leken skal få ha i barns liv, hva det er som utgjør lek, og hvilken rolle eventuelt voksne skal spille i utføringen av leken, som dommere, meklere, eller om det i hele tatt må være voksne til stede når ba

Hva om ungdom ikke måtte gå på skole?

Jeg skal forsøke et litt annerledes innlegg her, en slags kommentert videoliste. Temaet er North Star , et alternativ til ungdomsskole og videregående som startet i Massachusetts i 1996, og som nå har fått endel avleggere i USA, samt et senter på Filippinene . Jeg har allerede skrevet et innlegg om North Star og boken som grunnlegger Kenneth Danford har skrevet, Learning is natural, school is optional , fra 2019 . Du finner Danfords nettside, hvor han publiserer jevnlige blogginnlegg, her . La oss starte med denne korte videoen, et klipp fra filmen Self Taught. Se den før du leser videre, bare halvannet minutt lang. Det grunnleggende spørsmålet som Kenneth Danford og Joshua Hornick stilte når de startet North Star i 1996 var: Hva vil skje om vi ikke plasserer ungdom i et miljø med obligatorisk undervisning og oppmøte, men mer bare et sted å være, hvor de kan gjøre hva de vil, og komme og gå når de vil? Det underliggende spørsmålet er: Må virkelig ungdom gå på skole for å lyk