Gå til hovedinnhold

Skole, læring og alternativer: En oversikt over argumentet så langt (oppdatert 5.oktober)

I denne artikkelen skal jeg gi en kort oversikt over det som jeg har skrevet om så langt, og liste opp alle innleggene som er har med skole og læring å gjøre. Jeg gjør det litt for å få en bedre oversikt selv, og litt for at det skal være lett for eventuelle lesere å orientere seg, og se hva jeg har fokusert på. 

Det har etterhvert blitt en god del artikler, og det har vært stas å se at det faktisk er noen som leser dem, med over 9000 treff så langt. Ikke veldig stort, relativt sett, men nok til at det gjør meg takknemlig, og kanskje det kan være et lite puff i å endre skoledebatten noe. Takk til alle som leser og deler og gir meg tilbakemeldinger. 

I artiklene refererer jeg ofte til andre innlegg via lenker, slik at alle artiklene nå begynner å bli et lappeteppe av et mer generelt argument. Det er mange tema jeg gjerne skulle ha skrevet enda mer om, som jeg sikkert kommer til å skrive om, og mye jeg gjerne skulle kunne mer om. 

Send meg gjerne tilbakemelding på epost sandakerlars@gmail.com, jeg tar gjerne imot kommentarer eller tar en liten debatt, det er som regel alltid nyttig. 

Denne artikkelen vil antakeligvis bli oppdatert med nye innlegg etterhvert, slik at den kan være en grei plass å gå om man ønsker en oversikt over det jeg skriver om. 



Sentrale spørsmål og problemstillinger

Den første artikkelen er det første innlegget jeg skrev, og inneholder endel spørsmål som jeg stadig synes er sentrale. De andre artiklene dreier seg om, som titlene viser, diverse aspekter ved skole og læring. 


Skolekritikk

Litt solid og velformulert kritikk kan være en nyttig fremgangsmåte for å se kjente tema i et nytt lys. Her har jeg skrevet om bøker som jeg mener gir oss noen viktige kritiske innsikter vi burde ta med oss i skoledebatten. Dessuten, det er en lei menneskelig tendens til å gjøre ting lett for seg gjennom å fordumme motstandere og tilskrive dem mer forenklede argumenter og ideer enn de faktisk har. Det eneste vi oppnår gjennom dette er å gjøre vår egen posisjon mer unyansert, og antakeligvis mye svakere enn den kunne ha vært. Og, skulle det nå være slik at man faktisk blir overbevist, ja så er det kanskje bare til det bedre? 


Tanker om hjemmeundervisning

Hjemmeundervisning er blitt mye omtalt etter at koronaepidemien brøt ut og skolene ble stengt. Men dette burde ikke hindre oss i å se de litt større spørsmålene som hjemmeundervisning stiller, og å skille tydelig mellom forskjellige tilnærminger til dette. Vi kan antakeligvis lære veldig mye av barns motivasjon og evne til å lære gjennom hjemmeundervisning, og dette bør skoleforskere raskest mulig fordype seg i, noe som har vært gjort i svært liten grad så langt. Det snakkes om forskning på hjemmeskole i forbindelse med korona og skolestengingen, men det er viktig at denne forskningen ikke blir for snever og kun ser på hva som skjedde i denne perioden, men også på de som har mer langvarig erfaring med læring og undervisning utenfor skolen. 


Interessant forskning, og skoleforskningens mangler

"Views about human nature influence which aspects of psychological functioning are studied most thoroughly and which remain unexamined. Theoretical conceptions similarly determine the paradigms used to collect evidence which, in turn, shapes the particular theory." (Bandura 1976, s.vi)

Hva vi vet om barns utvikling og læring er i stor grad utforsket i en skolesammenheng. Som Carol Black sier det: "the available “data” that drives it is not, as a matter of fact, the “science of how people learn.” It is the “science of what happens to people in schools.”" Det er kanskje en overraskende tanke, men jeg tror faktisk det stemmer, for det finnes veldig lite forskning som sier noe om hva som skjer med barn som ikke går på skole. Forklaringen er like enkel som den er åpenbar: fordi de aller fleste barn går på skole. Man kan heller ikke sammenligne barn som går på skole, i feks Norge, med barn som ikke går på skole, feks i et svært fattig land uten skolevesen. Selv om det er åpenbart at skolen har spilt en viktig rolle i samfunnsutviklingen, er det ikke dermed åpenbart at det vi bør gjøre idag er å fortsette med mer av det samme. At barn i dag har de evnene og ferdighetene, og de svakhetene og manglene, som de har, er det på grunn av eller på tross av skolen? Foreløpig er det nesten umulig å svare på dette spørsmålet. I tillegg til dette så er forskningsfeltet så komplekst at det er vanskelig å skille mellom gode og dårlige data. Som David Labaree sier, "If we think of knowledge as ranging from hard to soft and from pure to applied, educational knowledge is both very soft and very applied." (2003, s.14) Men det betyr ikke at vi har forsøkt alt, og det ser også ut til at det er mye vi burde ha prøvd ut nærmere, som kan tenkes å gi bedre resultater (i vid forstand) enn det vi gjør i dag. 

I disse innleggene er denne problematikken utforsket nærmere, samt at jeg ser på annen interessant forskning som kan være relevant for skole og læring. 


Ungdom og psykisk helse

Dette er et vanskelig tema, som det er fint at vi snakker om, men jeg merker en viss skepsis til måten vi med slik selvfølge antar at skolen kan være en løsning på disse problemene uten at vi endrer mer i hvordan skolen selv fungerer. Vi skal også være obs på at det finnes mange måter å snakke om psykisk helse på, og ikke alle er nødvendigvis like konstruktive. 


Eksempler på at noe annet faktisk er mulig

I denne kategorien finner du noen artikler som skriver om veletablerte pedagogiske alternativer og hvordan de fungerer. 


Meninger og argumentasjonsteori

Jeg har skrevet noen innlegg som dreier seg om hvordan vi tenker og argumenterer. Det er ikke noe helhetlig posisjon jeg forsøker å fremstille her, bare klargjøringer som forhåpentligvis gjør det tydelig at man på en og samme tid kan skrive seriøse og fornufige innlegg, uten at man dermed skal anta at innleggene representerer ens endelige syn på saken. Det er gjennom å skrive og snakke at man lærer mer om hva man egentlig mener, og ofte er det å skrive om noe den beste måten å endre egen mening på, fordi man innser at det man trodde ga mening i hodet ikke gir spesielt mening på papiret. 

Litteratur- og podkastoversikt

Her finner dere dokumentet hvor jeg samler all forskning og annen litteratur jeg har lest eller vært borti. Dokumentet oppdateres jevnlig. Jeg har også skrevet en oversikt over endel av de eldre podkastepisodene som dreier seg om skole og læring, og gitt noen korte kommentarer. 

Populære innlegg fra denne bloggen

Kritikk av skolematematikken. Noen notater

I 2016 publiserte statsviter Andrew Hacker (f.1929) boken The Math Myth . Tittelen ser ut til å indikere at Hacker tar et steg bort fra sitt eget fagfelt. Men boken handler ikke om matematikk som sådan, men om hvordan matematikkfaget i skolen spiller en langt viktigere samfunnsrolle enn bare som fagformidling. Mange har innvendt at Hacker ikke er matematiker eller mattelærer, og at han kanskje burde bry seg om ting han kan mer om. Men boken handler altså ikke om selve mattefaget, men om hvordan vi som samfunn prioriterer og verdsetter matematikk, og hva slags aktiviteter barn og unge må fokusere på, om de skal komme inn på studier og konkurrere om ettertraktede arbeidsplasser.  Hackers opprinnelige kronikk fra 2012 i New York Times  fikk tittelen " Is Algebra Necessary? ", noe som åpenbart provoserte mange. Titler settes som kjent ofte av avisredaksjonen, og Hacker skriver at han helst ville ha kalt kronikken " How Much Mathematics Is Too Much? " (Hacker 2016, s.8)

Hjemmeundervisning og fellesskolen: en mulig fredelig sameksistens?

De siste ukene har jeg i mange samtaler her og der opplevd å forsvare to grupper, som er antatt å være svært ulike: De som ønsker å beskytte fellesskolen, og de som ønsker å forsvare retten til hjemmeundervisning.  Virker dette selvmotsigende? I mitt hode fremstår dette nesten som det stikk motsatte, som en naturlig konsekvens av det som begynner å bli en temmelig lang og intrikat tankerekke. Jeg skal forsøke å gi en liten kortversjon her.  Men først, en påminnelse: Det finnes alltid mange gode og dårlige argumenter for alle sider av de fleste saker, og enhver ærlig samtaledeltaker har egentlig en slags plikt til å argumentere mot dårlige argumenter, også der hvor disse tilsynelatende støtter ens egen posisjon. Vi bør også sørge for at det er plass for gode argumenter selv der hvis disse støtter opp under posisjoner du kanskje ikke er helt enig i.  Kilde: digitaltmuseum.no Så til saken: Kan man forsvare fellesskolen og hjemmeundervisning på en og samme tid? Ja, så absolutt, vil jeg si.

Mer kunnskap, men også mer frilek

Er det bare meg, eller er det litt ny giv i den norske skoledebatten om dagen?  Det har i alle fall skjedd en vending i diskusjonen om læreplaner, takket være iherdig jobbing av engasjerte folk. De siste ukene har vi sett innlegg i Klassekampen og Aftenposten om behovet for mer kunnskap i skolen, og en vending bort fra den rent ferdighetsfokuserte læreplanen. Som Mari Skurdal skriver på lederplass i Klassekampen 1.november, det er på tide å gjøre som fjellvettreglene lenge har anbefalt oss: snu i tide.  Medier og partifolk har åpenbart notert seg hva det er som skjer, og det er endel bevegelser i kulissene. På den andre siden så er det ganske stille fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratets side, men det har jeg egentlig forståelse for. Det kommer nok.   Så langt alt vel. Jeg er helt med på denne vendingen tilbake mot et større fokus på kunnskap. For min egen del så var det nok Natalie Wexlers bok The Knowledge Gap (2019) som virkelig overbeviste meg (hør min prat med We