Gå til hovedinnhold

Skole, læring og alternativer: En oversikt over argumentet så langt (oppdatert 5.oktober)

I denne artikkelen skal jeg gi en kort oversikt over det som jeg har skrevet om så langt, og liste opp alle innleggene som er har med skole og læring å gjøre. Jeg gjør det litt for å få en bedre oversikt selv, og litt for at det skal være lett for eventuelle lesere å orientere seg, og se hva jeg har fokusert på. 

Det har etterhvert blitt en god del artikler, og det har vært stas å se at det faktisk er noen som leser dem, med over 9000 treff så langt. Ikke veldig stort, relativt sett, men nok til at det gjør meg takknemlig, og kanskje det kan være et lite puff i å endre skoledebatten noe. Takk til alle som leser og deler og gir meg tilbakemeldinger. 

I artiklene refererer jeg ofte til andre innlegg via lenker, slik at alle artiklene nå begynner å bli et lappeteppe av et mer generelt argument. Det er mange tema jeg gjerne skulle ha skrevet enda mer om, som jeg sikkert kommer til å skrive om, og mye jeg gjerne skulle kunne mer om. 

Send meg gjerne tilbakemelding på epost sandakerlars@gmail.com, jeg tar gjerne imot kommentarer eller tar en liten debatt, det er som regel alltid nyttig. 

Denne artikkelen vil antakeligvis bli oppdatert med nye innlegg etterhvert, slik at den kan være en grei plass å gå om man ønsker en oversikt over det jeg skriver om. 



Sentrale spørsmål og problemstillinger

Den første artikkelen er det første innlegget jeg skrev, og inneholder endel spørsmål som jeg stadig synes er sentrale. De andre artiklene dreier seg om, som titlene viser, diverse aspekter ved skole og læring. 


Skolekritikk

Litt solid og velformulert kritikk kan være en nyttig fremgangsmåte for å se kjente tema i et nytt lys. Her har jeg skrevet om bøker som jeg mener gir oss noen viktige kritiske innsikter vi burde ta med oss i skoledebatten. Dessuten, det er en lei menneskelig tendens til å gjøre ting lett for seg gjennom å fordumme motstandere og tilskrive dem mer forenklede argumenter og ideer enn de faktisk har. Det eneste vi oppnår gjennom dette er å gjøre vår egen posisjon mer unyansert, og antakeligvis mye svakere enn den kunne ha vært. Og, skulle det nå være slik at man faktisk blir overbevist, ja så er det kanskje bare til det bedre? 


Tanker om hjemmeundervisning

Hjemmeundervisning er blitt mye omtalt etter at koronaepidemien brøt ut og skolene ble stengt. Men dette burde ikke hindre oss i å se de litt større spørsmålene som hjemmeundervisning stiller, og å skille tydelig mellom forskjellige tilnærminger til dette. Vi kan antakeligvis lære veldig mye av barns motivasjon og evne til å lære gjennom hjemmeundervisning, og dette bør skoleforskere raskest mulig fordype seg i, noe som har vært gjort i svært liten grad så langt. Det snakkes om forskning på hjemmeskole i forbindelse med korona og skolestengingen, men det er viktig at denne forskningen ikke blir for snever og kun ser på hva som skjedde i denne perioden, men også på de som har mer langvarig erfaring med læring og undervisning utenfor skolen. 


Interessant forskning, og skoleforskningens mangler

"Views about human nature influence which aspects of psychological functioning are studied most thoroughly and which remain unexamined. Theoretical conceptions similarly determine the paradigms used to collect evidence which, in turn, shapes the particular theory." (Bandura 1976, s.vi)

Hva vi vet om barns utvikling og læring er i stor grad utforsket i en skolesammenheng. Som Carol Black sier det: "the available “data” that drives it is not, as a matter of fact, the “science of how people learn.” It is the “science of what happens to people in schools.”" Det er kanskje en overraskende tanke, men jeg tror faktisk det stemmer, for det finnes veldig lite forskning som sier noe om hva som skjer med barn som ikke går på skole. Forklaringen er like enkel som den er åpenbar: fordi de aller fleste barn går på skole. Man kan heller ikke sammenligne barn som går på skole, i feks Norge, med barn som ikke går på skole, feks i et svært fattig land uten skolevesen. Selv om det er åpenbart at skolen har spilt en viktig rolle i samfunnsutviklingen, er det ikke dermed åpenbart at det vi bør gjøre idag er å fortsette med mer av det samme. At barn i dag har de evnene og ferdighetene, og de svakhetene og manglene, som de har, er det på grunn av eller på tross av skolen? Foreløpig er det nesten umulig å svare på dette spørsmålet. I tillegg til dette så er forskningsfeltet så komplekst at det er vanskelig å skille mellom gode og dårlige data. Som David Labaree sier, "If we think of knowledge as ranging from hard to soft and from pure to applied, educational knowledge is both very soft and very applied." (2003, s.14) Men det betyr ikke at vi har forsøkt alt, og det ser også ut til at det er mye vi burde ha prøvd ut nærmere, som kan tenkes å gi bedre resultater (i vid forstand) enn det vi gjør i dag. 

I disse innleggene er denne problematikken utforsket nærmere, samt at jeg ser på annen interessant forskning som kan være relevant for skole og læring. 


Ungdom og psykisk helse

Dette er et vanskelig tema, som det er fint at vi snakker om, men jeg merker en viss skepsis til måten vi med slik selvfølge antar at skolen kan være en løsning på disse problemene uten at vi endrer mer i hvordan skolen selv fungerer. Vi skal også være obs på at det finnes mange måter å snakke om psykisk helse på, og ikke alle er nødvendigvis like konstruktive. 


Eksempler på at noe annet faktisk er mulig

I denne kategorien finner du noen artikler som skriver om veletablerte pedagogiske alternativer og hvordan de fungerer. 


Meninger og argumentasjonsteori

Jeg har skrevet noen innlegg som dreier seg om hvordan vi tenker og argumenterer. Det er ikke noe helhetlig posisjon jeg forsøker å fremstille her, bare klargjøringer som forhåpentligvis gjør det tydelig at man på en og samme tid kan skrive seriøse og fornufige innlegg, uten at man dermed skal anta at innleggene representerer ens endelige syn på saken. Det er gjennom å skrive og snakke at man lærer mer om hva man egentlig mener, og ofte er det å skrive om noe den beste måten å endre egen mening på, fordi man innser at det man trodde ga mening i hodet ikke gir spesielt mening på papiret. 

Litteratur- og podkastoversikt

Her finner dere dokumentet hvor jeg samler all forskning og annen litteratur jeg har lest eller vært borti. Dokumentet oppdateres jevnlig. Jeg har også skrevet en oversikt over endel av de eldre podkastepisodene som dreier seg om skole og læring, og gitt noen korte kommentarer. 

Populære innlegg fra denne bloggen

Mer kunnskap, men også mer frilek

Er det bare meg, eller er det litt ny giv i den norske skoledebatten om dagen?  Det har i alle fall skjedd en vending i diskusjonen om læreplaner, takket være iherdig jobbing av engasjerte folk. De siste ukene har vi sett innlegg i Klassekampen og Aftenposten om behovet for mer kunnskap i skolen, og en vending bort fra den rent ferdighetsfokuserte læreplanen. Som Mari Skurdal skriver på lederplass i Klassekampen 1.november, det er på tide å gjøre som fjellvettreglene lenge har anbefalt oss: snu i tide.  Medier og partifolk har åpenbart notert seg hva det er som skjer, og det er endel bevegelser i kulissene. På den andre siden så er det ganske stille fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratets side, men det har jeg egentlig forståelse for. Det kommer nok.   Så langt alt vel. Jeg er helt med på denne vendingen tilbake mot et større fokus på kunnskap. For min egen del så var det nok Natalie Wexlers bok The Knowledge Gap (2019) som virkelig overbeviste meg (...

Litteraturoversikt (sist oppdatert 17.juli 2024)

Denne listen (påbegynt 24.mars 2020) er et forsøk på å samle alt det jeg leser og har lyst til å lese på et sted. Tanken er å sortere bøker og artikler innen noen kategorier, og fortsette å legge til og sortere etterhvert som tiden går. Ved å inkludere all info om hver kilde vil dette også gjøre det lettere å legge til referanser i hvert enkelt innlegg, noe som vanligvis er både kjedelig og overraskende tidkrevende. Kategoriene er mine egne, ment til å hjelpe meg finne frem til det jeg leter etter. Forhåpentligvis kan sorteringen, som stadig oppdateres, kanskje også hjelpe andre finne frem til ting de ikke har hørt om og lest før. Det kan sikkert være interessant for noen å se hva jeg kategoriserer som "allmen pedagogikk og forskning", og hva som havner under "alternativ pedagogikk". Jeg diskuterer gjerne disse valgene. Jeg tar veldig gjerne imot innspill på denne listen, særlig bøker og artikler som ikke er med, men som burde inkluderes. Angående formaterin...

Sosial mobilitet og ulikhet i USA, pågående notater

Dette innlegget vil være et forsøk på å samle endel informasjon om forskning på likhet og rettferdighet, sosial mobilitet og hvilke faktorer som spiller inn i disse prosessene. Dette er jo ekstremt kompliserte felter å kartlegge, og selv har jeg ingen fagbakgrunn til å ha noen personlig mening, men jeg vil forsøke å samle forskjellige statistikker og eksperters meninger. Kilde: Wikipedia. Opprinnelig fra Popular Science Monthly, 1916 Av forskjellige årsaker vil jeg fokusere mest på Norge og USA (i nåværende form, kun USA). Jeg er født, oppvokst, har studert og jobbet i Norge, med kortere opphold i Frankrike og Tyskland, og har nylig flyttet til USA. Dessuten bruker flere av bøkene og artiklene jeg siterer Norge (evt Skandinavia) som sammenligningsgrunnlag med USA, så det passer jo greit.  I første omgang så bare samler jeg masse info fra her og der, og skriver korte kommentarer til hva disse resultatene kan bety. Jeg vil si at hovedintensjonen er bare å samle en masse...