Lars Sandåker

Jeg har tidligere skrevet temmelig kritisk om det vi kaller kunnskapssamfunnet, og referert til mange som påpeker at dette fenomenet er langt ifra like entydig og dominerende som vi ofte later som at det er (se tidligere innlegg her ).  Men om vi kanskje ikke lever i kunnskapssamfunnet, eller at dette ordet ikke betyr det vi tror det betyr, så er det ganske sikkert at vi lever i noe vi kan kalle informasjonssamfunnet.  Dette betyr ikke at alle jobber med informasjon, eller at all materiell produksjon har mistet sin betydning, men bare at vi lever konstant omgitt av informasjon på en måte som aldri var tilfelle tidligere. Etter at internett ble trådløst, mobiltelefoner smarte, og nettilgangen konstant, så har veldig mange mennesker nesten alltid enorme mengder informasjon tilgjengelig.  I dette vil jeg bare kort omtale et poeng som jeg synes blir altfor sjeldent diskutert, nemlig hvordan dette har endret lærerens rolle og status.  En gang i tiden var jo ikke bare lære...

Hva er egentlig sosial mobilitet? Og hvor stor er skolens innflytelse?  Forstått som et vagt ideal leder sosial mobilitet lett til merkelige ideer om hva skolens samfunnsrolle er. For eksempel, hva består dette idealet i? At mennesker skal kunne leve et noenlunde godt liv i alle yrker, eller at ethvert menneske skal kunne nå høyere status gjennom å ta mer utdanning og dermed få mer ettertraktede jobber? Dette er to forskjellige mål å jobbe for, som begge kan kalles varianter av sosial mobilitet.  Det tidlige norske sosialdemokratiske idealet var i stor grad en kamp for bedre lønn og arbeidsvilkår for alle arbeidere. Man kjempet for økt status for alt ærlig arbeid, statusen skulle ikke bare komme ved at man fant seg en bedre jobb. Det er selvsagt noe romantisk over dette, men det spørs om dette ikke likevel er en mer realistisk og logisk holdning enn å se for seg at sosial mobilitet kommer ved at alle hele tiden søker mot mer utdanning og mer statusgivende jobber.   ...