Lars Sandåker

Vi antar i dag at det er en åpenbar sammenheng mellom ting som utdanning, arbeid, produktivitet og lønn. Men det er nå en temmelig vag antakelse, og det er god grunn til å spørre om vi for eksempel kanskje ikke overvurderer utdanningens positive effekt på samfunnet. Det som i alle fall er sikkert er at disse sammenhengene er temmelig komplekse, og at de ikke alltid virker på de måtene vi lett forestiller oss at de gjør. I dette innlegget skal jeg utforske noen av disse tema litt nærmere.  Bare så det er nevnt: Jeg er fullstendig amatør på slike økonomiske tema, men som en del av et forsøk på å forstå hvordan vi idag diskuterer skole så tenker jeg det er interessant å forsøke å trekke noen relevante aspekter inn i skoledebatten. Kritiske kommentarer og korreksjoner vil som alltid mottas med takk.  Fra x-faktor til kunnskapssamfunn Historiker Kim Gunnar Helsvig forteller historien om hvordan økonomer på 50-tallet slet med å forklare mange aspekter ved økonomisk vekst ut ifra datidens tra

Noen forskjeller er så grunnleggende og selvfølgelige at de er lette å glemme. Ta for eksempel forskjellen på hva vi forsøker å oppnå, og hvordan vi forsøker å oppnå det. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom kvaliteten på de målene vi setter oss og de midlene vi benytter oss av for å nå dem.  Et annet problem er at noen mål er så uklare at de er vanskelig å være imot, samtidig som det også er vanskelig å vite akkurat hva de egentlig innebærer. Å være for mer rettferdighet, eller mer kunnskap i skolen, er eksempler på slike positive, men uklare mål. Har slike mål egentlig noen praktisk nytte? Eller er de så romslige at de kan inkludere de fleste tiltak, noe som lett gjør dem uhåndterlige og forvirrende?  Vi kan alle være enige om at vi ønsker å redusere urettferdighet og gi alle like muligheter. Likevel, gitt disse ideenes vaghet og forskjellige formuleringer, er det på ingen måte sikkert at vi bidrar til å realisere dem, selv om dette er vår erklærte målsetning. Gode intensjoner er