Lars Sandåker

" High school isn’t so bad. But when it comes to educating the next generation, not so bad is terrible ." (Engel og Levin, 2016, s.1) Merkelig nok har det vært givende og interessant å bruke tid på Facebook den siste måneden. Skolene har vært stengte, og foreldre har blitt tvunget til å ha hjemmeskole. Dette er absolutt ikke positivt i seg selv, men det har tvunget frem mange interessante samtaler, og det kan være verdt å dvele litt ved hvordan disse samtalene har sett ut. For det første, som alltid, det er ekstremt lett å snakke forbi hverandre. Så før man tar til motmæle, bør vi passe på at vi bruker ord på noenlunde lik måte, selv om det ikke faller oss naturlig. Vi bør gjøre vårt beste for å unngå at vi velger de verste eksemplene og lar dem være modeller for hvordan vi tenker motstanderen (stråmannsargumenter, som vi ofte begår helt utbevisst, mest av alt av kunnskapsløshet. Og for de som vil lese mer om argumentasjon, her er et eldre innlegg om dette). Hjemmesk

Iblant er man så heldig at en eller annen forsker, forfatter eller journalist tar på seg den enorme jobben det er å dykke dypt ned i et tema, for så å returnere med en grundig gjennomarbeidet, men også underholdende og lesbar bok, som gir innsikt i deler av verden som du ikke hadde vært i stand å lære om på egen hånd, simpelthen fordi det tar for mye tid. Boken Kochland: The Secret History of Koch Industries and Corporate Power in America (Simon & Schuster 2019), journalist Christopher Leonard, er en slik bok. Om det ikke skulle komme tydelig frem i teksten som følger, så sier jeg det tydelig her: Boken er anbefalt på det varmeste. Om du er interessert i hvordan moderne økonomier fungerer, i dette tilfellet hovedsaklig USA, hvordan politikk og økonomi påvirker hverandre og hvordan rike selskaper med mye penger kan styre politikken enda mer enn vi kanskje mistenker, les denne. Jeg skal her skrive en lengre bokomtale. Som alltid på denne bloggen så fungerer skrivingen som

Når vi gjør et forsøk å diskutere noe så er det temmelig viktig å være tydelig på hva det er man faktisk diskuterer. Vi mennesker er eksperter på å snakke forbi hverandre, så man kan nesten ikke være tydelig nok, om man vil oppnå noenlunde klarhet. Når man snakker om skole og læring så kan vi alltid plassere denne samtalen på flere forskjellige nivåer. Disse nivåene gir oss forskjellige rammer for hva som kan diskuteres, og hva som er så å si udiskutabelt, hva som er utenfor samtalens rammer.  Hvis vi tar de formelle rammene for gitt, med lovverk og dagens skolestruktur, så kan man drøfte metoder, læreverk, tverrfaglighet, klasseromsorganisasjon, omvendt klasserom, bruk av hjemmelekser, underveisvurdering med og uten karakter, og mye mye mer. Alt dette og mer kan da diskuteres uten at man stiller spørsmål ved de rammene som lovverk og skoleadministrasjon definerer. Det er vel på dette nivået at mesteparten av samtalen om skolen foregår idag? Kilde:  Spencer Means, Flickr Om

Hva som er den beste studieteknikken avhenger ofte av hva slags studiesituasjon man befinner seg i. Men kan man ikke også si at en av de beste studieteknikkene er å ordne studiesituasjonen en befinner seg i på best mulig vis? Kilde: Wikimedia Commons I The End of Average beskriver Todd Rose hvordan han gikk frem når han begynte å studere. Han hadde droppet ut av videregående, og jobbet diverse steder, før han endte opp på universitetet, på tross av alle tegn på at dette ikke var veien for ham. Noe av det første rådgiveren anbefalte ham var å ta "remedial math", for å ta igjen alt det han hadde glemt og ikke kunne i matematikk. " Should I take it? No way. Remedial math has one of the highest fail rates in colleges across the country. I knew if I sat in a long, boring math class, I would almost certainly fail, too ." (Rose 2015, s.141) Han innser at han trenger å komme i gang med studiene, og det viktigste er å bli motivert, vekke interessen til live, ikke å

Hvis du måtte velge et alternativ, ville du ha droppet ut av skolen idag, eller på 1950-tallet? Når ville dette, relativt sett, hatt minst negativ effekt for ditt videre yrkesliv?  Svaret er antakeligvis ganske åpenbart, og jeg skal komme tilbake til noen av grunnene til dette senere. Men det leder opp til et langt større spørsmål: Hva er det som gjør skolegang så verdifullt? Hvorfor er verdien av skolegang forskjellig før og nå? Og ikke minst, hva er det som gjør at verdien av skolegang idag overskygger så mange andre menneskelige verdier, eller i alle fall usynliggjør dem, om de ikke er ledsaget av formell utdannelse?  Kilde: Flickr,  Public Record Office Victoria Verdien av skole og utdanning generelt er mangfoldig: Vi møter nye mennesker, på vår egen alder, yngre og eldre. Noen av disse menneskene vil sikkert lære oss mye, i formelle og uformelle settinger, på godt og vondt. Vi lærer ting, både om oss selv og sosiale ferdigheter, og vi skaffer oss en eller annen f

Siden det nå begynner å hope seg opp et ganske stort antall tekster her på bloggen, tenkte jeg det kunne være verdt å tenke gjennom hva denne helheten muligens utgjør. Disse tekstene er åpenbart ment for å leses av andre, og jeg håper da virkelig at noe av det jeg skriver virker overbevisende og endrer noen meninger hos folk. Formatet er likevel slik at jeg skriver om ting som interesserer meg, og mange ganger lenge før jeg har gjort meg opp en tydelig mening om tema. Hovedprinsippet her er altså å skrive for å rydde i egne argumenter og tanker, for slik å finne ut hva jeg egentlig mener (jf podkastepisode og blogginnlegg om spørsmålet "må vi mene hva vi sier?). Samtidig så håper jeg jo at alt dette sakte men sikkert begynner å utgjøre stadig mer ferdigtenkte tanker i et sammenhengende argument. Innleggene er med vilje skrevet ganske kjapt, ofte med det umiddelbare målet i tankene om å skrive ned noen av hovedpoengene fra en bok eller artikkel jeg har lest, eller forsøk

Hva slags rolle spiller imitasjon i læring? Hva slags situasjoner legger godt til rette for slik læring hos barn? Kilde Meltzoff & Moore 1977 Her om dagen satt vi ute i morgensola og leste, skrev og drakk kaffe. Etter at vi hadde sittet der en stund kom huseierens seksårige datter ut på verandaen, omtrent femten meter fra der vi satt. Hun hadde med seg en liten stol, bok og blyant, og satte seg ned for å skrive eller tegne. Jeg har aldri sett henne sitte der og gjøre dette før, så jeg er ganske trygg på at hun gjorde dette i en slags ubevisst herming etter vår oppførsel. Det er jo egentlig så selvfølgelig at det nesten blir usynlig, at barn observerer og hermer etter de rundt seg. Men er dette noe vi legger til rette for og benytter oss av, som en verdifull kilde til læring? Kona mi jobber i en montessoriskole, i et klasserom hvor 6- til 9-åringer er i en aldersblandet gruppe. Barna driver med forskjellige ting, forskjellige fag og tema, til enhver tid, og det er veldig s