Lars Sandåker

Denne bloggen handler mest om skole, men siden skolen ikke eksisterer i et vakuum kan det være nyttig å diskutere større samfunnstrender som uunngåelig påvirker hva skolen er og hva vi tror den bør være.  Jeg har skrevet endel om skolens forhold til arbeidsmarkedet og økonomi generelt. Da begir jeg meg fort ut på tynn is, det er det bare å innrømme. Likevel, trender i økonomien og arbeidsmarkedet er noen av de sterkeste innflytelsene på skolepolitikere når de forsøker å se for seg og skape "fremtidens skole" , og vi trenger å diskutere disse sammenhengene. Ofte brukes tilstanden i arbeidsmarket og verdens økonomi som en slags brekkstang for å rettferdiggjøre skolereformer: elevene trenger å lære ditt og datt (les matematikk og koding) for å være konkurransedyktige. Det sies at kunnskap er hva vi skal leve av etter oljen (et prima eksempel på hvordan en uttalelse kan være både selvfølgelig og intetsigende).  I denne situasjonen kan det være nyttig å utforske minst to kritisk

Hvordan og i hvilken grad påvirkes livene våre av skolen? Kan vi veie positive og negative effekter opp mot hverandre, og hvordan ser disse effektene ut sammenlignet med andre faktorer som påvirker våre liv? Det er selvsagt et komplisert spørsmål, hvor alle svar må inkludere mange forbehold, men flinke folk har i mange tiår gjort sitt beste for å gi oss noen svar. I boken How schools really matter: Why our assumption about schools and inequality is mostly wrong  (University of Chicago Press 2020) oppsummerer Douglas B. Downey endel av denne forskningen. Downey er professor i sosiologi ved Ohio State University, og han argumenterer for å revurdere noen etablerte antakelser om hvordan skolen fungerer. (Boken dreier seg om det amerikanske skolesystemet, men som vi skal se så er mye av hans påstander anvendelige også utenfor USA).  Dette er ikke tenkt som en bokomtale, men for ordens skyld så kan jeg nevne at boken er behagelig lettlest, ikke lastet med unødvendig tungt begrepsapparat, og