Lars Sandåker

Kanskje det aller viktigste spørsmålet å bruke tid på når man forsøker å kritisere skolen og de mest utbredte forestillinger om hva skolen bør være, er "hva er alternativet?" Selv om moderne skole egentlig ikke er en veldig gammel institusjon (nøkkelårstall i Norge: 1739, 1860,1889, 1959, 1969, 1997, får ta en historiegjennomgang ved en annen anledning), så tar vi den i dag veldig for gitt, og med det antar vi også at den er nødvendig. Jeg blir mer og mer overbevist om at dette er en nødvendighet med modifikasjoner, for å si det sånn, men siden det er en litt uvanlig tanke, om enn ikke en helt ny tanke, så må den forklares en hel del. Men hvor starter man for å innføre noen nye alternativer i en slik tettpakket forestillingsverden? Jeg tror at en nyttig plass å starte er å beskrive og drøfte noen alternativer, som i det minste antyder muligheten av noe annet. At noen lykkes gjennom å velge et alternativ til normen er selvfølgelig ikke et fullgodt argument for at dette a

Jeg tror jeg hørte om Tom Nichols bok The Death of Expertise  (lenke til liste over bokomtaler her ) da han ble intervjuet på Sam Harris' podkast i desember 2017 (lenke til episoden her ), og jeg kjøpte boken like etterpå. Spenningen mellom ekspertkunnskap, sosiale media, konspirasjonstekning, politisk kultur, utdanningspolitikk og mye annet, føltes veldig relevant for mange av de spørsmålene rundt skole og læring som jeg går rundt og lurer på. Men som med så mange bøker så ble den liggende en god stund, med bare introduksjonen lest. Ikke fordi boken virket mindre interessant, det var mest tilfeldigheter og tid som spilte en rolle, og plutselig var boken litt glemt. Og når jeg til slutt plukket den opp igjen, for noen uker siden (okt 2019), så var følelsen mens jeg leste hele tiden, "hvorfor har jeg ikke lest denne for lenge siden?" Nok om det, det er ikke så farlig, det er dømt til å skje temmelig ofte, med nærmest matematisk nødvendighet, gitt alle de bøkene som utg

Et problem man kjapt støter borti når man kritiserer dagens skole er et manglende sammenligningsgrunnlag. På hvilket grunnlag påstår man som kritiker av dagens skole at de metoder vi bruker for å få barn og unge til å lære ikke fungerer, eller mer nøyaktig, skaper holdninger til læring og kunnskap som kan tenkes å være negativ for læring og kunnskap på lang sikt? Er ikke barn helt avhengige av å gå på skole for å lykkes i livet, og jo lenger skolegang jo bedre? Hva vi vet om skole og skolens effekt både på enkeltindividet og på samfunnet er preget og begrenset av de rammevilkår skolen fungerer innenfor. Siden barn har rett til å gå på skole, så har de fleste land etterhvert fått systemer som sikrer denne rettigheten, men som også har som oppgave å sikre kvaliteten på det som tilbys. Mange land, som Norge, har en offentlig skole, finansiert gjennom statsbudsjettet, og man vil sikre seg at barna får noe som er bra og at pengene brukes på skikkelig vis. Det er lett å forstå og vanskelig

Et spørsmål jeg ofte stiller meg er "hvor viktig er det at skolen oppleves som meningsfull for barn og unge?" Min oppfatninger er at jevnt over så føles skolen ganske så meningsløs når man har vært der noen år, og kanskje med økende intensitet. Samtidig så har barn selvfølgelig et visst overlevelsesinnstinkt, de skjønner at dagens samfunn forventer dette av dem, og at det derfor ligger en verdi i å holde ut, hinsides alle spørsmål om mening. Spørsmålet blir da om dette er en oppførsel og underliggende holdning vi ønsker å oppfordre til? Jeg vil i denne omgang ikke engang forsøke å svare på dette spørsmålet. I stedet vil jeg skissere et parallellt eksempel som muligens setter spørsmålet i et interessant og nytt lys: Forsker og barnepsykolog Michael Lewis (nei, ikke den kjente journalisten) jobber blant annet med hvordan barn lærer å lyve, og peker i den forbindelse på noen interessante oppdagelser. Han beskriver  (nettversjon av artikkelen her ) hvordan forskning på barn m

Sammen med Pål Jåbekk har jeg laget podkasten Lars og Pål siden 2015. For øyeblikket er det 63 episoder ute. Tanken vår var å lage oss en hobby hvor vi fikk oss en unnskyldning til å sette oss inn i diverse tema vi interesserte oss for, og se hvor vi endte opp når vi gikk løs på alskens tema i målrettede samtaler. Noe særlig mer plan enn dette fantes ikke, og det var i alle fall ikke planen å lage såpass mange episoder om skole som vi nå har gjort. Sånn ble det nå likevel, og det er kanskje ikke så rart, siden vi begge jobber med elever og studenter til daglig. Vi var vel heller ikke så altfor kritiske til skolesystemet fra starten, selv om vi brukte endel tid på å snakke om hvordan skolen ser ut til å ta livet av de fleste barns medfødte nysgjerrighet. Men litt etter litt, jo mer tid vi brukte på dette temaet, jo mer fremstod mange av de grunnleggende aspektene ved skolen som litt absurde og meningsløse. For å dokumentere at vi allerede har en god del diskusjoner og informasjon ut

Hovedmålet mitt med å skrive er å undersøke et grunnleggende spørsmål som stadig gnager rundt i hodet mitt: Hvorfor blir min misnøye med dagens skole, og hvordan vi alle tenker om barn og unges læring, bare større jo mer jeg tenker på det? Jeg blir bare mer og mer overbevist om at det er så mye som kunne vært gjort annerledes. Ikke fordi jeg selv har tenkt ut en masse løsninger, men fordi jeg stadig leser om folk som tenker alternativt til den vanlige skolen, og om gode argumenter mot allmenne oppfatninger av hvordan skolen burde være og hva barn trenger å lære og hvordan. Den beste måten å arbeide seg inn i alt dette virker for meg å formulere og diskutere en rekke kritiske spørsmål om skole og læring. Denne bloggen vil da hovedsakelig være en plass hvor jeg litt etter litt arbeider meg gjennom en rekke spørsmål, for å finne ut om de gir mening og eventuelt fortjener å forfølges videre. Spørsmålene vil først og fremst dreie seg om skole og læring, men siden dette er et bredt f