Gå til hovedinnhold

Leserinnlegg om skole, Klassekampen 25.juni

Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen 25.juni, i litt forkortet form.  

I den norske velferdsstaten er det en grunnleggende enighet om at målet med statlige tiltak er å sikre noenlunde like muligheter og øke graden av sosial mobilitet. Skolen er et viktig ledd i dette systemet. Men hvordan vet vi om den lykkes i sin rolle? Hva er pålitelige tegn på langvarige positive konsekvenser av skolegang, både for individ og samfunn?

Bjørgulv Braanen skrev tirsdag 16.juni under tittelen «Fraværsfasit», om de nyeste tallene vi har på effektene av fraværsgrensa. «Fraværsgrensa har derfor vært en håndsrekning, ikke bare til arbeiderungdom, men også til barn av innvandrere. Forutsetningene for å lykkes med integreringen er blitt større. Når deler av venstresida, i likhet med Elevorganisasjonen, har mobilisert mot fraværsgrensa, har de i praksis prioritert de privilegerte på bekostning av dem de burde representere, arbeider- og innvandrerungdommen.» Hans perspektiv er venstrevridd, han fremmer det faktum at fraværsgrensa hjelper de dårligst stilte i samfunnet aller mest, og han kritiserer deler av venstresida for å ha vært motstandere, på tross av den positive effekten dette tiltaket har.

Men når det blir så lett å svare på et slikt ja/nei-spørsmål, kan det hende at vi overser den utvelgelsen som allerede har skjedd i formuleringen av spørsmålet? 

Kilde: PublicDomainPictures from Pixabay 


For er vi virkelig redusert til å måle alle de tiltak vi gjør for barn og unge, særlig for de dårligst stilte, med fraværstall og avgangskarakterer?

Hvorfor ser vi ikke tydeligere hvor problematisk dette er? På den ene, tilsynelatende positive siden, så ser vi at mer utdanning korrelerer med høyere lønn og en rekke andre positive utfall. Jo fler som får tilgang til dette, jo mer rettferdig er samfunnet. På den andre og mer kritiske siden så ser vi jo også at vi har en viss inflasjon i høyere utdanning, og jobber hvor man ikke nødvendigvis skulle behøve høyere utdanning er nå lettere å få hvis man har det.

Kunne det ikke vært til alles beste, både arbeidsgiver, arbeidstaker og samfunnet som helhet, om det fantes muligheter i arbeidsmarkedet som ikke var mer eller mindre direkte knyttet til utdanning? Noen arbeidsgivere har allerede sett muligheten for å ansette folk uten krav til formell utdanning, f.eks. ved å benytte seg av prøvetid, tester og andre tiltak.

Frem til omtrent 1970-tallet var det en rekke yrker tilgjengelig, mange av dem ganske godt betalte, for de uten eller med lite utdanning. Dessuten, disse ufaglærte arbeiderne hadde ofte sterke fagforeninger i ryggen. I hvilken grad er argumentet om at dagens arbeidsliv krever mer utdanning mer en slags etterrasjonalisering av det som skjer? Hva skjedde med å lære på jobben? Å begynne på bunnen og gå gradene, som en annen vei til status i yrkeslivet?

Arbeidere med kun grunnskoleutdanning blir stadig sjeldnere, og yrkesfagene er upopulært, trass gode jobbutsikter. Vi sier det kanskje ikke rett ut, men måten vi snakker om verdien av skolegang sender likevel et tydelig signal. I vår kamp om å gjøre skolen god og tilgjengelig for alle, har vi tydeligvis bestemt, på tynt bevisgrunnlag, at skole skal være den eneste veien til arbeidslivet. Hva med det faktum at dagens skole faktisk har en negativ effekt i endel menneskers liv?

Vi burde spørre oss om informasjonen fra slike tall er tilstrekkelig til å si at vi er på rett vei. Bør vi styre skole- og samfunnsutviklingen i den retningen disse tallene ser ut til å indikere?

Mange elever har det greit i skolen, men et mindretall mistrives sterkt, som en rekke artikler om mobbing og skolevegring har vist oss. Og størsteparten av elevene oppgir at de kjeder seg en stor del av tiden. (Noe svarer da: er det så galt om de kjeder seg litt? Men da kan man jo også spørre: hva er så bra med at de kjeder seg på akkurat denne måten?)

Læringsutbyttet i skolen avhenger i stor grad av familiebakgrunn og sosioøkonomisk status. Og selv om skole på ingen måte kan få skylden for dette, så betyr det noe at vi bruker stadig mer energi, tid og penger på skole og utdanning, samtidig som vi ser de sosiale og økonomiske ulikhetene øke, og den sosiale mobiliteten er lavere nå enn den har vært.

Mange argumenterer med at skolegang og utdanning korrelerer med hvordan man klarer seg videre i livet. Men jeg klarer ikke slå fra meg at disse dataene er langt mer tvetydige enn vi liker å tro. I et samfunn som i så stor grad signaliserer at skole og utdanning er viktig, så blir jo skolegang en naturlig måte å søke og få status på. Å si at skole er viktig, blir veldig lett til en selvoppfyllende profeti.

Kanskje skolens verdi delvis er noe annet enn vi antar? Kanskje den er litt mindre viktig enn hva vi som samfunn liker å fortelle oss selv? Om vi virkelig vil ha en bedre skole så er det ikke sikkert at ting som fravær og karaktersnitt er de beste retningsgiverne for hva vi burde fokusere på i tiden som kommer.

For som sagt, hva er pålitelige tegn på langvarige positive konsekvenser av skolegang? Slike tall som dette gir ingen klar indikasjon på om mesteparten av skolens verdi kommer fra dens innhold eller dens statusgivende signaleffekt.


-----------------------------

Som alltid, takk for at du leser. Ta gjerne kontakt om du har tilbakemeldinger, forbedringer, korreksjoner, kritikk. Særlig dette siste er velkomment, vi trenger alle mange runder og mange korreksjoner før argumenter som dette kommer opp på et nivå hvor de blir tilgjengelige og meningsfulle for mange mennesker. Send meg en epost på sandakerlars@gmail.com
En oversikt over mesteparten av innleggene jeg har skrevet om skole finner du her.

Du kan også få nye innlegg fra bloggen sendt direkte til deg på epost: 
Trykk abonner øverst i høyre hjørnet. 

Jeg har i lang tid samlet diverse litteratur og forskning på læring og skole i et dokument, som er tilgjengelig under. Denne listen oppdateres hele tiden, og her vil du finne mye av det jeg baserer meg på i dette arbeidet. Jeg vill sette stor pris på tilbakemeldinger også her, kanskje du har andre gode artikler på lur, eller vet om kritikker og innvendinger til de som er listet opp her?

Populære innlegg fra denne bloggen

Er "jeg vet ikke" riktig eller galt svar? - Litt læringsteori, del 2

"Thus the problem is not to get students to ask us what they don't know; the problem is to make them aware of the difference between what they know and what they don't." John Holt Jeg vil starte dette innlegget med å presentere det som blir konklusjonen: I veldig mange tilfeller så burde det å svare "jeg vet ikke" telle som et riktig svar, nettopp fordi det er i så mange tilfeller er riktig, det gjengir korrekt ens egen kunnskap, mye mer nøyaktig enn et vagt forsøkt på å fremstå som om man vet noe man ikke vet. Men, som mye nyere psykologisk forskning gang på gang har vist oss, så er selvinnsikt og reell kunnskap om egne handlinger og meninger temmelig høythengende frukt. Mange ting står i veien for å oppnå selvinnsikt: Vi får selvinnsikt, merkelig nok, ofte via andre mennesker, i deres reaksjoner på det vi gjør, og mange faktorer skaper støy i disse signalene. Noen av de verste støyfaktorer er stolthet, utrygghet, bedrevitenhet, et ønske om å impone...
Read more »

Litteraturoversikt (sist oppdatert 17.juli 2024)

Denne listen (påbegynt 24.mars 2020) er et forsøk på å samle alt det jeg leser og har lyst til å lese på et sted. Tanken er å sortere bøker og artikler innen noen kategorier, og fortsette å legge til og sortere etterhvert som tiden går. Ved å inkludere all info om hver kilde vil dette også gjøre det lettere å legge til referanser i hvert enkelt innlegg, noe som vanligvis er både kjedelig og overraskende tidkrevende. Kategoriene er mine egne, ment til å hjelpe meg finne frem til det jeg leter etter. Forhåpentligvis kan sorteringen, som stadig oppdateres, kanskje også hjelpe andre finne frem til ting de ikke har hørt om og lest før. Det kan sikkert være interessant for noen å se hva jeg kategoriserer som "allmen pedagogikk og forskning", og hva som havner under "alternativ pedagogikk". Jeg diskuterer gjerne disse valgene. Jeg tar veldig gjerne imot innspill på denne listen, særlig bøker og artikler som ikke er med, men som burde inkluderes. Angående formaterin...
Read more »

Imitation, age-mixing and informal learning situations

It is almost so obvious that it becomes invisible - children observe and imitate others in their surroundings. But is this something we facilitate and use as a valuable aspect of learning? Recently one morning we were sitting outside in the sun, reading and drinking coffee. After sitting there for a while, our neighbors’ six year old daughter walked out on her balcony about fifteen meters away from where we were sitting. She had brought a little chair, a book and a pencil, and sat down to draw or write. I had never seen her do this before, so I am quite confident that when she did this, she was imitating what we were doing in some unconscious way. Take any ordinary Montessori classroom. One basic element in such classrooms is that there is some form of age-mixing. Children in a class are within an age span of at least three years, and teachers avoid forming any groups according to age. At any given time, the children are all doing different things, investigating different subjects and ...
Read more »