Gå til hovedinnhold

Manglende sammenligningsgrunnlag?

Et problem man kjapt støter borti når man kritiserer dagens skole er et manglende sammenligningsgrunnlag. På hvilket grunnlag påstår man som kritiker av dagens skole at de metoder vi bruker for å få barn og unge til å lære ikke fungerer, eller mer nøyaktig, skaper holdninger til læring og kunnskap som kan tenkes å være negativ for læring og kunnskap på lang sikt? Er ikke barn helt avhengige av å gå på skole for å lykkes i livet, og jo lenger skolegang jo bedre?

Hva vi vet om skole og skolens effekt både på enkeltindividet og på samfunnet er preget og begrenset av de rammevilkår skolen fungerer innenfor. Siden barn har rett til å gå på skole, så har de fleste land etterhvert fått systemer som sikrer denne rettigheten, men som også har som oppgave å sikre kvaliteten på det som tilbys. Mange land, som Norge, har en offentlig skole, finansiert gjennom statsbudsjettet, og man vil sikre seg at barna får noe som er bra og at pengene brukes på skikkelig vis. Det er lett å forstå og vanskelig å være mot.

Noen problemer oppstår likevel i slike store systemer. Retten til skole og utdanning blir ofte fort en plikt, om så ikke av juridiske årsaker, så i alle fall et resultat av sosialt press. Dette skaper store økonomiske og sosiale incentiver til å gjøre det samme som alle de andre, fordi det ofte lønner seg å ha utdanningsløp og bakgrunner og erfaringer som folk kjenner til. Og for å komme inn på utdanninger må man ha en viss skolebakgrunn, noe som igjen fort er blitt temmelig standardisert for å møte de kvalitetskrav som er blitt satt. Opplæringslov og læreplaner kan jo sies å være kjernen i dette systemet, men det finnes også flere elementer.

Så langt, alt vel? Tja. Vi mennesker har så lett for å tenke at det som er vanlig er riktig og bra. Vi må da ha en god grunn til å gjøre alt dette, lovfeste og regulere det og greier, siden det er så vanlig? Vi slutter fort fra er til bør. Men med hvilken rett tillater vi oss å signalisere til alle at dette er veien å gå, at man trenger tretten års obligatorisk skole, og for flere og flere unge idag, enda mer skole etter det? Problemet er ikke at dette er et dårlig tilbud, for slik samfunnet fungerer idag så er det jo et fornuftig valg. Problemet er at det fremstår mer og mer som det eneste tilbudet, og dermed mister det kjapt følelsen av å være et tilbud, og det blir til en plikt i stedet.

Det er selvfølgelig ikke slik at alle plikter er av det dårlige slaget. Det finnes masse gode plikter, selv om folk sikkert vil være uenige om detaljer her. Men en plikt som strekker seg over tretten år? Det er et pliktløp av den lengre sorten, for å si det mildt.

Så derfor bør vi spørre, litt oftere enn vi gjør idag, har vi virkelig en god grunn til å gjøre skole slik vi gjennomfører den idag? Finnes det ingen alternativer som står åpne for de som måtte være interessert og kanskje trenger det? Det gjør jo faktisk det, men i offentligheten snakkes det lite om slikt og mye om å få enda flere til å gjennomføre videregående. Det signaliseres dessuten tilstrekkelig til å avskrekke de fleste om at må være temmelig dum om man skulle velge et annet alternativ. Hva disse alternativene kan være for noe, og hva konsekvensene vil være av å velge noen av dem, det vet vi ærlig talt ekstremt lite om.






Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kritikk av skolematematikken. Noen notater

I 2016 publiserte statsviter Andrew Hacker (f.1929) boken The Math Myth . Tittelen ser ut til å indikere at Hacker tar et steg bort fra sitt eget fagfelt. Men boken handler ikke om matematikk som sådan, men om hvordan matematikkfaget i skolen spiller en langt viktigere samfunnsrolle enn bare som fagformidling. Mange har innvendt at Hacker ikke er matematiker eller mattelærer, og at han kanskje burde bry seg om ting han kan mer om. Men boken handler altså ikke om selve mattefaget, men om hvordan vi som samfunn prioriterer og verdsetter matematikk, og hva slags aktiviteter barn og unge må fokusere på, om de skal komme inn på studier og konkurrere om ettertraktede arbeidsplasser.  Hackers opprinnelige kronikk fra 2012 i New York Times  fikk tittelen " Is Algebra Necessary? ", noe som åpenbart provoserte mange. Titler settes som kjent ofte av avisredaksjonen, og Hacker skriver at han helst ville ha kalt kronikken " How Much Mathematics Is Too Much? " (Hacker 2016, s.8)

Kilder til kjedsomhet

Hvorfor kjeder vi oss på skolen? Hva er det som påvirker hvordan vi opplever tiden på skolen, og læring mer generelt?  Veldig få ungdom synes skole er spesielt gøy, og i siste Ungdata-undersøkelse (8.trinn-Vg3) sier så mange som 73 prosent av sier at de kjeder seg . Omtrent 25 prosent oppgir i samme undersøkelse at de gruer seg til å gå på skolen. Samtidig oppgir jo 87 prosent av disse omtrent 140000 elevene at de trives på skolen, og 84 prosent som opplever at læreren deres bryr seg om dem. Leder for Ungdata-studien, Anders Bakken ved OsloMet, sier at trivselstallene har gått svakt nedover siden 1990-tallet, hvor omtrent 95 prosent oppga å trives på skolen.  Det er ingen tvil om at følelser spiller en viktig rolle i læring. Vi kjenner dette ganske godt fra egne erfaringer, og all forskning bekrefter slike antakelser (se feks Immordino-Yang 2015 for en oversikt). Vi lærer langt dårligere om vi ikke er interesserte, eller om læringssituasjonen domineres av negative følelser. Likevel hør

Noen kommentarer til Skolevegringsmysteriet av Brochmann og Madsen

La oss først snu på problemet og spørre: Hvorfor vil egentlig barn på skolen? Synes ikke de fleste at den er kjedelig og gørr? Jubler de ikke alle når det er ferie, eller om de får en ekstra fridag? Likevel går de aller fleste på skolen hver eneste dag. I tretten år, har det blitt. Vel, det er kanskje ikke så rart: de fleste vennene er der, det er der ting skjer. I ukedagene er de alle på skolen, så om man drar på lekeplassen i stedet er det ikke mange å leke med. Det sosiale presset er i tillegg stort (les: enormt), fra både voksne, familien og samfunnet generelt, og fra ens jevnaldrende, om enn på et annet vis. Men fra individets standpunkt er det altså ofte nok av grunner til å ikke ønske å være på skolen, og man kan jo spørre seg, hvorfor er det ikke flere som protesterer?  I deres nye bok Skolevegringsmysteriet  utforsker journalist og arkitekt Gaute Brochmann og psykologiprofessor Ole Jacob Madsen hva som kan være årsakene til at flere og flere barn sliter med å komme seg på skol