Er det bare meg, eller er det litt ny giv i den norske skoledebatten om dagen?
For en fullstendig oversikt over så å si alle bøker og artikler jeg har benyttet meg av i løpet av arbeidet med denne bloggen, klikk lenken under:
Det har i alle fall skjedd en vending i diskusjonen om læreplaner, takket være iherdig jobbing av engasjerte folk. De siste ukene har vi sett innlegg i Klassekampen og Aftenposten om behovet for mer kunnskap i skolen, og en vending bort fra den rent ferdighetsfokuserte læreplanen. Som Mari Skurdal skriver på lederplass i Klassekampen 1.november, det er på tide å gjøre som fjellvettreglene lenge har anbefalt oss: snu i tide.
Medier og partifolk har åpenbart notert seg hva det er som skjer, og det er endel bevegelser i kulissene. På den andre siden så er det ganske stille fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratets side, men det har jeg egentlig forståelse for. Det kommer nok.
Så langt alt vel. Jeg er helt med på denne vendingen tilbake mot et større fokus på kunnskap. For min egen del så var det nok Natalie Wexlers bok The Knowledge Gap (2019) som virkelig overbeviste meg (hør min prat med Wexler fra desember 2023 her). Fokus på generelle ferdigheter, i noen år nå omtalt som 21s Century skills, høres kanskje bra ut, men det finnes faktisk ikke noe slik som en generell ferdighet til kritisk tenking eller leseforståelse.
Men om dette er sant, og om vinden er i ferd med å snu, så er det viktigere enn noen gang å spørre oss selv hvor det er vi vil, og hva det er vi vil prioritere.
 |
| Kilde: Flickr, Library of Congress |
Morten Brattbakk, i siste episode av Lars og Pål, var tydelig på at han synes at det aller meste i skolen faktisk var bedre før. Jeg tror dette er en påstand som mange umiddelbart misforstår, delvis fordi de glemmer hvor mye skolen har endret seg. Som dokumentert av Elise Djupedal så har ikke skolens omfang bare blitt utvidet i de mange skolereformer vi har hatt; timer har også blitt lagt til her og der, slik at en tiåring nå har hatt to år mer undervisning enn hva foreldrene hadde. Det er nesten ufattelig at vi har latt denne skoleutvidelsen nærmest gå upåaktet hen helt frem til nå.
Poenget er at folk som Morten, når de forsvarer den gamle skolen, ikke forsvarer denne enorme utvidelsen av skolens omfang. De vil ha mer og bedre lærerstyrt undervisning, men de kan godt se for seg at vi kutter i antallet timer barn tilbringer på skolen. Jeg tror nok at mange barn gjerne hadde akseptert denne transaksjonen: mer tid for litt mer tradisjonell undervisning, men langt mindre tid brukt på skolen totalt (for et annet, delvis overlappende alternativ, se Alexander Meyers skolemodell).
Der hvor jeg fortsatt er litt nervøs for hvor disse nye vindene vil bringe oss er rundt spørsmålet om frilekens rolle i skolen, og barns fritid mer generelt. Hvordan skal vi klare å stable på beina et klart og tydelig argument som kan sikre frileken den plassen den fortjener i et system som har en tendens til å nedprioritere alt som ikke målstyres tydelig nok? Lekforskere har i noen tiår nå forsket og argumentert for lekens fundamentale viktighet i barns liv og læring (hør samtaler med noen av disse feks her og her), men denne kunnskapen er fortsatt underkjent.
Beviset er at omtrent alle politikere, lærere og foreldre er for at barn skal få leke, men veldig få av oss er villige til å ofre særlig mye for at denne leken skal finne sted. Så hva må til for å skape en kultur hvor leken faktisk prioriteres?
Det er jo lite fare for at læreplanendringer vil skje så altfor fort, men likevel, om vinden skulle blåse opp, her er min lille bønn: La oss få kunnskapen inn i skolen igjen på klart og tydelig vis, men la oss også ha en solid samtale om hvordan vi skaper en skole og et samfunn hvor frileken faktisk får den plassen den fortjener (og for den saks skyld, når vi er inne på det, seksårsreformen delenda est). Altså, ikke bare prat, men reelle midler og tid. Amen.
----------------------------
Dette er det første innlegget her på bloggen på nesten et år. Lysten til å skrive er fortsatt der, men tiden er det litt verre med. Podkasten Lars og Pål kommer fortsatt ut jevnlig, så helt lagt på røret har jeg ikke.
Send meg gjerne en epost på sandakerlars[at]gmail.com
For en fullstendig oversikt over så å si alle bøker og artikler jeg har benyttet meg av i løpet av arbeidet med denne bloggen, klikk lenken under: