Siden det nå begynner å hope seg opp et ganske stort antall tekster her på bloggen, tenkte jeg det kunne være verdt å tenke gjennom hva denne helheten muligens utgjør.
Disse tekstene er åpenbart ment for å leses av andre, og jeg håper da virkelig at noe av det jeg skriver virker overbevisende og endrer noen meninger hos folk. Formatet er likevel slik at jeg skriver om ting som interesserer meg, og mange ganger lenge før jeg har gjort meg opp en tydelig mening om tema.
Hovedprinsippet her er altså å skrive for å rydde i egne argumenter og tanker, for slik å finne ut hva jeg egentlig mener (jf podkastepisode og blogginnlegg om spørsmålet "må vi mene hva vi sier?). Samtidig så håper jeg jo at alt dette sakte men sikkert begynner å utgjøre stadig mer ferdigtenkte tanker i et sammenhengende argument.
Innleggene er med vilje skrevet ganske kjapt, ofte med det umiddelbare målet i tankene om å skrive ned noen av hovedpoengene fra en bok eller artikkel jeg har lest, eller forsøke å klargjøre noen begreper som fremstår som nyttige. På denne måten blir det en slags notatbok som ligger der tilgjengelig for andre å lese.
Jeg forsøker å putte inn så mange kryssreferanser mellom blogginnleggene som mulig. Etterhvert så begynner flere og flere av argumentene i et innlegg avhenge av ting som er forklart i en annen tekst. Det er kanskje litt upraktisk, men i alle fall oversiktlig. Målet er vel å bli i stand til å fatte seg i større korthet, og koke ned alle disse forskjellige aspektene ned til noen grunnleggende påstander og argumenter, som kan leses og forstås uten at man må lese alt det andre.
Jeg forsøker å være redelig med sitater og referanser, men har ingen helt enhetlig standard. Det finnes en litteraturliste hvor jeg fører inn alle referansene fra tidligere innlegg, samt artikler jeg synes er interessante.
Det er veldig kjekt å lese folks tilbakemeldinger (hovedsaklig på epost), og det gjør at jeg kan korrigere ting jeg ikke hadde sett på egenhånd. Når det er sagt så er dessverre mye av tilbakemeldingene veldig positive, noe som selvsagt kan sies å være en god ting, men med tanke på at mye av det jeg argumenterer for går imot mye av vanlig praksis i norsk skole, så hadde jeg sett frem til flere uenigheter. Jeg vet ikke hvor mye av dette som kommer av det vanlige faktum at vi alle lærer oss til å leve med en stor avstand mellom idealer og virkelighet? Altså, att mange er uenige med mye av det som skjer i skolen, men har liten tro på at de kan forandre noe? Det er jo en ganske forståelig følelse, men man må i alle fall kunne påstå, at et system som skaper den slags følelse av avmakt, har betydelig forbedringspotensiale.
Når man snakker om skole og læring får man noen ganger inntrykk av at folk flest ikke bryr seg så mye om disse tingene. Samtidig vet man at dette er et tema som angår alle, og som mange har sterke meninger og følelser om, om man bare kommer inn på tema i en passende situasjon. Jeg håper å fremstå som temmelig pragmatisk og mest interessert i utveksling av ideer og forskjellige erfaringer og forslag, og forsøker å unngå å rakke ned noe. Samtidig burde det ikke være noe tvil om at jeg er veldig kritisk til mye av de grunnleggende argumenter som brukes for å rettferdiggjøre skole slik den drives idag. Det er jo en bastant påstand, men jeg håper at det er en posisjon som sakte men sikkert begynner å gi mening om man leser innleggene her.
Og, om man har lest noen, mange eller alle av innleggene, og fortsatt er av den oppfatning at jeg er på ville veier, så setter jeg stor pris på at du sier ifra. Jeg håper å stadig være innenfor rekkevidde av fornuftige kritikker, og har egentlig bare veldig lyst til å kritisk drøfte det jeg skriver om her. Skulle noen ha gode lesetips eller spørsmål de synes jeg burde ta opp her så tar jeg gjerne imot forslag.
-----------------------------
Disse tekstene er åpenbart ment for å leses av andre, og jeg håper da virkelig at noe av det jeg skriver virker overbevisende og endrer noen meninger hos folk. Formatet er likevel slik at jeg skriver om ting som interesserer meg, og mange ganger lenge før jeg har gjort meg opp en tydelig mening om tema.
Hovedprinsippet her er altså å skrive for å rydde i egne argumenter og tanker, for slik å finne ut hva jeg egentlig mener (jf podkastepisode og blogginnlegg om spørsmålet "må vi mene hva vi sier?). Samtidig så håper jeg jo at alt dette sakte men sikkert begynner å utgjøre stadig mer ferdigtenkte tanker i et sammenhengende argument.
Innleggene er med vilje skrevet ganske kjapt, ofte med det umiddelbare målet i tankene om å skrive ned noen av hovedpoengene fra en bok eller artikkel jeg har lest, eller forsøke å klargjøre noen begreper som fremstår som nyttige. På denne måten blir det en slags notatbok som ligger der tilgjengelig for andre å lese.
Jeg forsøker å putte inn så mange kryssreferanser mellom blogginnleggene som mulig. Etterhvert så begynner flere og flere av argumentene i et innlegg avhenge av ting som er forklart i en annen tekst. Det er kanskje litt upraktisk, men i alle fall oversiktlig. Målet er vel å bli i stand til å fatte seg i større korthet, og koke ned alle disse forskjellige aspektene ned til noen grunnleggende påstander og argumenter, som kan leses og forstås uten at man må lese alt det andre.
Jeg forsøker å være redelig med sitater og referanser, men har ingen helt enhetlig standard. Det finnes en litteraturliste hvor jeg fører inn alle referansene fra tidligere innlegg, samt artikler jeg synes er interessante.
Det er veldig kjekt å lese folks tilbakemeldinger (hovedsaklig på epost), og det gjør at jeg kan korrigere ting jeg ikke hadde sett på egenhånd. Når det er sagt så er dessverre mye av tilbakemeldingene veldig positive, noe som selvsagt kan sies å være en god ting, men med tanke på at mye av det jeg argumenterer for går imot mye av vanlig praksis i norsk skole, så hadde jeg sett frem til flere uenigheter. Jeg vet ikke hvor mye av dette som kommer av det vanlige faktum at vi alle lærer oss til å leve med en stor avstand mellom idealer og virkelighet? Altså, att mange er uenige med mye av det som skjer i skolen, men har liten tro på at de kan forandre noe? Det er jo en ganske forståelig følelse, men man må i alle fall kunne påstå, at et system som skaper den slags følelse av avmakt, har betydelig forbedringspotensiale.
Når man snakker om skole og læring får man noen ganger inntrykk av at folk flest ikke bryr seg så mye om disse tingene. Samtidig vet man at dette er et tema som angår alle, og som mange har sterke meninger og følelser om, om man bare kommer inn på tema i en passende situasjon. Jeg håper å fremstå som temmelig pragmatisk og mest interessert i utveksling av ideer og forskjellige erfaringer og forslag, og forsøker å unngå å rakke ned noe. Samtidig burde det ikke være noe tvil om at jeg er veldig kritisk til mye av de grunnleggende argumenter som brukes for å rettferdiggjøre skole slik den drives idag. Det er jo en bastant påstand, men jeg håper at det er en posisjon som sakte men sikkert begynner å gi mening om man leser innleggene her.
Og, om man har lest noen, mange eller alle av innleggene, og fortsatt er av den oppfatning at jeg er på ville veier, så setter jeg stor pris på at du sier ifra. Jeg håper å stadig være innenfor rekkevidde av fornuftige kritikker, og har egentlig bare veldig lyst til å kritisk drøfte det jeg skriver om her. Skulle noen ha gode lesetips eller spørsmål de synes jeg burde ta opp her så tar jeg gjerne imot forslag.
-----------------------------
Som alltid, takk for at du leser. Ta gjerne kontakt om du har tilbakemeldinger, forbedringer, korreksjoner, kritikk. Særlig dette siste er velkomment, vi trenger alle mange runder og mange korreksjoner før argumenter som dette kommer opp på et nivå hvor de blir tilgjengelige og meningsfulle for mange mennesker. Send meg en epost på sandakerlars@gmail.com
Du kan også få nye innlegg fra bloggen sendt direkte til deg på epost:
Trykk abonner øverst i høyre hjørnet.
Du kan også få nye innlegg fra bloggen sendt direkte til deg på epost:
Trykk abonner øverst i høyre hjørnet.