Gå til hovedinnhold

Om blogging, litt underveisvurdering

Siden det nå begynner å hope seg opp et ganske stort antall tekster her på bloggen, tenkte jeg det kunne være verdt å tenke gjennom hva denne helheten muligens utgjør.


Disse tekstene er åpenbart ment for å leses av andre, og jeg håper da virkelig at noe av det jeg skriver virker overbevisende og endrer noen meninger hos folk. Formatet er likevel slik at jeg skriver om ting som interesserer meg, og mange ganger lenge før jeg har gjort meg opp en tydelig mening om tema.

Hovedprinsippet her er altså å skrive for å rydde i egne argumenter og tanker, for slik å finne ut hva jeg egentlig mener (jf podkastepisode og blogginnlegg om spørsmålet "må vi mene hva vi sier?). Samtidig så håper jeg jo at alt dette sakte men sikkert begynner å utgjøre stadig mer ferdigtenkte tanker i et sammenhengende argument.

Innleggene er med vilje skrevet ganske kjapt, ofte med det umiddelbare målet i tankene om å skrive ned noen av hovedpoengene fra en bok eller artikkel jeg har lest, eller forsøke å klargjøre noen begreper som fremstår som nyttige. På denne måten blir det en slags notatbok som ligger der tilgjengelig for andre å lese.

Jeg forsøker å putte inn så mange kryssreferanser mellom blogginnleggene som mulig. Etterhvert så begynner flere og flere av argumentene i et innlegg avhenge av ting som er forklart i en annen tekst. Det er kanskje litt upraktisk, men i alle fall oversiktlig. Målet er vel å bli i stand til å fatte seg i større korthet, og koke ned alle disse forskjellige aspektene ned til noen grunnleggende påstander og argumenter, som kan leses og forstås uten at man må lese alt det andre.

Jeg forsøker å være redelig med sitater og referanser, men har ingen helt enhetlig standard. Det finnes en litteraturliste hvor jeg fører inn alle referansene fra tidligere innlegg, samt artikler jeg synes er interessante.

Det er veldig kjekt å lese folks tilbakemeldinger (hovedsaklig på epost), og det gjør at jeg kan korrigere ting jeg ikke hadde sett på egenhånd. Når det er sagt så er dessverre mye av tilbakemeldingene veldig positive, noe som selvsagt kan sies å være en god ting, men med tanke på at mye av det jeg argumenterer for går imot mye av vanlig praksis i norsk skole, så hadde jeg sett frem til flere uenigheter. Jeg vet ikke hvor mye av dette som kommer av det vanlige faktum at vi alle lærer oss til å leve med en stor avstand mellom idealer og virkelighet? Altså, att mange er uenige med mye av det som skjer i skolen, men har liten tro på at de kan forandre noe? Det er jo en ganske forståelig følelse, men man må i alle fall kunne påstå, at et system som skaper den slags følelse av avmakt, har betydelig forbedringspotensiale.

Når man snakker om skole og læring får man noen ganger inntrykk av at folk flest ikke bryr seg så mye om disse tingene. Samtidig vet man at dette er et tema som angår alle, og som mange har sterke meninger og følelser om, om man bare kommer inn på tema i en passende situasjon. Jeg håper å fremstå som temmelig pragmatisk og mest interessert i utveksling av ideer og forskjellige erfaringer og forslag, og forsøker å unngå å rakke ned noe. Samtidig burde det ikke være noe tvil om at jeg er veldig kritisk til mye av de grunnleggende argumenter som brukes for å rettferdiggjøre skole slik den drives idag. Det er jo en bastant påstand, men jeg håper at det er en posisjon som sakte men sikkert begynner å gi mening om man leser innleggene her.

Og, om man har lest noen, mange eller alle av innleggene, og fortsatt er av den oppfatning at jeg er på ville veier, så setter jeg stor pris på at du sier ifra. Jeg håper å stadig være innenfor rekkevidde av fornuftige kritikker, og har egentlig bare veldig lyst til å kritisk drøfte det jeg skriver om her. Skulle noen ha gode lesetips eller spørsmål de synes jeg burde ta opp her så tar jeg gjerne imot forslag.

-----------------------------

Som alltid, takk for at du leser. Ta gjerne kontakt om du har tilbakemeldinger, forbedringer, korreksjoner, kritikk. Særlig dette siste er velkomment, vi trenger alle mange runder og mange korreksjoner før argumenter som dette kommer opp på et nivå hvor de blir tilgjengelige og meningsfulle for mange mennesker. Send meg en epost på sandakerlars@gmail.com

Du kan også få nye innlegg fra bloggen sendt direkte til deg på epost: 
Trykk abonner øverst i høyre hjørnet.  


Populære innlegg fra denne bloggen

Er "jeg vet ikke" riktig eller galt svar? - Litt læringsteori, del 2

"Thus the problem is not to get students to ask us what they don't know; the problem is to make them aware of the difference between what they know and what they don't." John Holt Jeg vil starte dette innlegget med å presentere det som blir konklusjonen: I veldig mange tilfeller så burde det å svare "jeg vet ikke" telle som et riktig svar, nettopp fordi det er i så mange tilfeller er riktig, det gjengir korrekt ens egen kunnskap, mye mer nøyaktig enn et vagt forsøkt på å fremstå som om man vet noe man ikke vet. Men, som mye nyere psykologisk forskning gang på gang har vist oss, så er selvinnsikt og reell kunnskap om egne handlinger og meninger temmelig høythengende frukt. Mange ting står i veien for å oppnå selvinnsikt: Vi får selvinnsikt, merkelig nok, ofte via andre mennesker, i deres reaksjoner på det vi gjør, og mange faktorer skaper støy i disse signalene. Noen av de verste støyfaktorer er stolthet, utrygghet, bedrevitenhet, et ønske om å impone...

Litteraturoversikt (sist oppdatert 17.juli 2024)

Denne listen (påbegynt 24.mars 2020) er et forsøk på å samle alt det jeg leser og har lyst til å lese på et sted. Tanken er å sortere bøker og artikler innen noen kategorier, og fortsette å legge til og sortere etterhvert som tiden går. Ved å inkludere all info om hver kilde vil dette også gjøre det lettere å legge til referanser i hvert enkelt innlegg, noe som vanligvis er både kjedelig og overraskende tidkrevende. Kategoriene er mine egne, ment til å hjelpe meg finne frem til det jeg leter etter. Forhåpentligvis kan sorteringen, som stadig oppdateres, kanskje også hjelpe andre finne frem til ting de ikke har hørt om og lest før. Det kan sikkert være interessant for noen å se hva jeg kategoriserer som "allmen pedagogikk og forskning", og hva som havner under "alternativ pedagogikk". Jeg diskuterer gjerne disse valgene. Jeg tar veldig gjerne imot innspill på denne listen, særlig bøker og artikler som ikke er med, men som burde inkluderes. Angående formaterin...

Imitation, age-mixing and informal learning situations

It is almost so obvious that it becomes invisible - children observe and imitate others in their surroundings. But is this something we facilitate and use as a valuable aspect of learning? Recently one morning we were sitting outside in the sun, reading and drinking coffee. After sitting there for a while, our neighbors’ six year old daughter walked out on her balcony about fifteen meters away from where we were sitting. She had brought a little chair, a book and a pencil, and sat down to draw or write. I had never seen her do this before, so I am quite confident that when she did this, she was imitating what we were doing in some unconscious way. Take any ordinary Montessori classroom. One basic element in such classrooms is that there is some form of age-mixing. Children in a class are within an age span of at least three years, and teachers avoid forming any groups according to age. At any given time, the children are all doing different things, investigating different subjects and ...