Gå til hovedinnhold

Innledning og grunnleggende spørsmål

Hovedmålet mitt med å skrive er å undersøke et grunnleggende spørsmål som stadig gnager rundt i hodet mitt: Hvorfor blir min misnøye med dagens skole, og hvordan vi alle tenker om barn og unges læring, bare større jo mer jeg tenker på det?

Jeg blir bare mer og mer overbevist om at det er så mye som kunne vært gjort annerledes. Ikke fordi jeg selv har tenkt ut en masse løsninger, men fordi jeg stadig leser om folk som tenker alternativt til den vanlige skolen, og om gode argumenter mot allmenne oppfatninger av hvordan skolen burde være og hva barn trenger å lære og hvordan.

Den beste måten å arbeide seg inn i alt dette virker for meg å formulere og diskutere en rekke kritiske spørsmål om skole og læring. Denne bloggen vil da hovedsakelig være en plass hvor jeg litt etter litt arbeider meg gjennom en rekke spørsmål, for å finne ut om de gir mening og eventuelt fortjener å forfølges videre. Spørsmålene vil først og fremst dreie seg om skole og læring, men siden dette er et bredt felt med forbindelser og konsekvenser i alle deler av samfunnet, så er tematikken temmelig åpen. 

Forhåpentligvis vil jeg, så fort jeg forsøker å skrive ned noen tanker om disse tingene, oppdage hvor feilslåtte og misforståtte noen av mine oppfatninger er. Andre kritiske oppfatninger vil derimot bare forsterkes jo mer jeg tenker over dem. Håpet er at ved å legge det alt ut her så vil dette arbeidet bli lettere, og kanskje jeg kan få et innspill eller to. Halvtygde tanker og argumenter hører også med i en slik prosess. 

For å bare kaste seg ut i det, og gi noen eksempler på hva jeg ser for meg å diskutere, her er noen eksempler på spørsmål som jeg mener vi diskuterer for sjeldent når vi diskuterer skole:

  • Burde vi aldersblande barn og ungdom i skolen langt mer enn vi gjør idag? Og hvilke konsekvenser kan den pågående alderssegregeringen tenkes å ha på barns utvikling? 
  • Trenger vi virkelig en plan for læringsstoff som alle barn skal gjennom? (Dette er et langt argument, men uansett hvor mye jeg har forsøkt å sette meg inn i argumentene for felles læreplaner så klarer jeg ikke å finne dem overbevisende)
  • Oppleves skolen som meningsfull av barn og unge? Og hvordan diskuterer vi voksne de undersøkelsene og statistikken som finnes om dette tema? Kan vi klare å ta barna litt mer på alvor? 
  • Har vi virkelig noen god innsikt i hva som skjer med barn og familier som velger alternativer til skole? Hvordan går det med dem senere i livet? (Hvis jeg tar til orde for alternativer til offentlig skole iblant så er det egentlig med ganske tungt hjerte, for jeg støtter rettferdighetstanken bak enhetsskolen veldig sterkt. Men i mangel av en bredere debatt om skolens nåværende form så gir disse alternativene et helt nødvendig sammenligningsgrunnlag) 
Dette er ikke nødvendigvis de viktigste spørsmålene etter min mening, men de tematiserer likevel ting som jeg opplever som viktig og samtidig lite prioritert i offentlige samtaler om skolen. 

Innleggene kommer antakeligvis til å bli både korte og lange, periodisk regelmessige og ofte sporadiske, iblant uten kildebruk og iblant med masse referanser (forhåpentligvis). Om det er den mest hensiktsmessige måten å skrive en blogg på det vet jeg ikke, og er ikke helt sikker på om jeg klarer å bry meg. Jeg tenker at jeg starter og gjør forbedringer etterhvert som mulighetene byr seg. 

Målet mitt er som sagt  å forsøke å finne ut om jeg virkelig mener det jeg nå føler at jeg mener, og gjør det enklest mulig å motta innspill og motargumenter, og invitere andre til å tenke over disse tingene. 

Populære innlegg fra denne bloggen

Litteraturoversikt (sist oppdatert 17.juli 2024)

Denne listen (påbegynt 24.mars 2020) er et forsøk på å samle alt det jeg leser og har lyst til å lese på et sted. Tanken er å sortere bøker og artikler innen noen kategorier, og fortsette å legge til og sortere etterhvert som tiden går. Ved å inkludere all info om hver kilde vil dette også gjøre det lettere å legge til referanser i hvert enkelt innlegg, noe som vanligvis er både kjedelig og overraskende tidkrevende. Kategoriene er mine egne, ment til å hjelpe meg finne frem til det jeg leter etter. Forhåpentligvis kan sorteringen, som stadig oppdateres, kanskje også hjelpe andre finne frem til ting de ikke har hørt om og lest før. Det kan sikkert være interessant for noen å se hva jeg kategoriserer som "allmen pedagogikk og forskning", og hva som havner under "alternativ pedagogikk". Jeg diskuterer gjerne disse valgene. Jeg tar veldig gjerne imot innspill på denne listen, særlig bøker og artikler som ikke er med, men som burde inkluderes. Angående formaterin...

Er "jeg vet ikke" riktig eller galt svar? - Litt læringsteori, del 2

"Thus the problem is not to get students to ask us what they don't know; the problem is to make them aware of the difference between what they know and what they don't." John Holt Jeg vil starte dette innlegget med å presentere det som blir konklusjonen: I veldig mange tilfeller så burde det å svare "jeg vet ikke" telle som et riktig svar, nettopp fordi det er i så mange tilfeller er riktig, det gjengir korrekt ens egen kunnskap, mye mer nøyaktig enn et vagt forsøkt på å fremstå som om man vet noe man ikke vet. Men, som mye nyere psykologisk forskning gang på gang har vist oss, så er selvinnsikt og reell kunnskap om egne handlinger og meninger temmelig høythengende frukt. Mange ting står i veien for å oppnå selvinnsikt: Vi får selvinnsikt, merkelig nok, ofte via andre mennesker, i deres reaksjoner på det vi gjør, og mange faktorer skaper støy i disse signalene. Noen av de verste støyfaktorer er stolthet, utrygghet, bedrevitenhet, et ønske om å impone...

Imitation, age-mixing and informal learning situations

It is almost so obvious that it becomes invisible - children observe and imitate others in their surroundings. But is this something we facilitate and use as a valuable aspect of learning? Recently one morning we were sitting outside in the sun, reading and drinking coffee. After sitting there for a while, our neighbors’ six year old daughter walked out on her balcony about fifteen meters away from where we were sitting. She had brought a little chair, a book and a pencil, and sat down to draw or write. I had never seen her do this before, so I am quite confident that when she did this, she was imitating what we were doing in some unconscious way. Take any ordinary Montessori classroom. One basic element in such classrooms is that there is some form of age-mixing. Children in a class are within an age span of at least three years, and teachers avoid forming any groups according to age. At any given time, the children are all doing different things, investigating different subjects and ...