Gå til hovedinnhold

Innledning og grunnleggende spørsmål

Hovedmålet mitt med å skrive er å undersøke et grunnleggende spørsmål som stadig gnager rundt i hodet mitt: Hvorfor blir min misnøye med dagens skole, og hvordan vi alle tenker om barn og unges læring, bare større jo mer jeg tenker på det?

Jeg blir bare mer og mer overbevist om at det er så mye som kunne vært gjort annerledes. Ikke fordi jeg selv har tenkt ut en masse løsninger, men fordi jeg stadig leser om folk som tenker alternativt til den vanlige skolen, og om gode argumenter mot allmenne oppfatninger av hvordan skolen burde være og hva barn trenger å lære og hvordan.

Den beste måten å arbeide seg inn i alt dette virker for meg å formulere og diskutere en rekke kritiske spørsmål om skole og læring. Denne bloggen vil da hovedsakelig være en plass hvor jeg litt etter litt arbeider meg gjennom en rekke spørsmål, for å finne ut om de gir mening og eventuelt fortjener å forfølges videre. Spørsmålene vil først og fremst dreie seg om skole og læring, men siden dette er et bredt felt med forbindelser og konsekvenser i alle deler av samfunnet, så er tematikken temmelig åpen. 

Forhåpentligvis vil jeg, så fort jeg forsøker å skrive ned noen tanker om disse tingene, oppdage hvor feilslåtte og misforståtte noen av mine oppfatninger er. Andre kritiske oppfatninger vil derimot bare forsterkes jo mer jeg tenker over dem. Håpet er at ved å legge det alt ut her så vil dette arbeidet bli lettere, og kanskje jeg kan få et innspill eller to. Halvtygde tanker og argumenter hører også med i en slik prosess. 

For å bare kaste seg ut i det, og gi noen eksempler på hva jeg ser for meg å diskutere, her er noen eksempler på spørsmål som jeg mener vi diskuterer for sjeldent når vi diskuterer skole:

  • Burde vi aldersblande barn og ungdom i skolen langt mer enn vi gjør idag? Og hvilke konsekvenser kan den pågående alderssegregeringen tenkes å ha på barns utvikling? 
  • Trenger vi virkelig en plan for læringsstoff som alle barn skal gjennom? (Dette er et langt argument, men uansett hvor mye jeg har forsøkt å sette meg inn i argumentene for felles læreplaner så klarer jeg ikke å finne dem overbevisende)
  • Oppleves skolen som meningsfull av barn og unge? Og hvordan diskuterer vi voksne de undersøkelsene og statistikken som finnes om dette tema? Kan vi klare å ta barna litt mer på alvor? 
  • Har vi virkelig noen god innsikt i hva som skjer med barn og familier som velger alternativer til skole? Hvordan går det med dem senere i livet? (Hvis jeg tar til orde for alternativer til offentlig skole iblant så er det egentlig med ganske tungt hjerte, for jeg støtter rettferdighetstanken bak enhetsskolen veldig sterkt. Men i mangel av en bredere debatt om skolens nåværende form så gir disse alternativene et helt nødvendig sammenligningsgrunnlag) 
Dette er ikke nødvendigvis de viktigste spørsmålene etter min mening, men de tematiserer likevel ting som jeg opplever som viktig og samtidig lite prioritert i offentlige samtaler om skolen. 

Innleggene kommer antakeligvis til å bli både korte og lange, periodisk regelmessige og ofte sporadiske, iblant uten kildebruk og iblant med masse referanser (forhåpentligvis). Om det er den mest hensiktsmessige måten å skrive en blogg på det vet jeg ikke, og er ikke helt sikker på om jeg klarer å bry meg. Jeg tenker at jeg starter og gjør forbedringer etterhvert som mulighetene byr seg. 

Målet mitt er som sagt  å forsøke å finne ut om jeg virkelig mener det jeg nå føler at jeg mener, og gjør det enklest mulig å motta innspill og motargumenter, og invitere andre til å tenke over disse tingene. 

Populære innlegg fra denne bloggen

Mer kunnskap, men også mer frilek

Er det bare meg, eller er det litt ny giv i den norske skoledebatten om dagen?  Det har i alle fall skjedd en vending i diskusjonen om læreplaner, takket være iherdig jobbing av engasjerte folk. De siste ukene har vi sett innlegg i Klassekampen og Aftenposten om behovet for mer kunnskap i skolen, og en vending bort fra den rent ferdighetsfokuserte læreplanen. Som Mari Skurdal skriver på lederplass i Klassekampen 1.november, det er på tide å gjøre som fjellvettreglene lenge har anbefalt oss: snu i tide.  Medier og partifolk har åpenbart notert seg hva det er som skjer, og det er endel bevegelser i kulissene. På den andre siden så er det ganske stille fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratets side, men det har jeg egentlig forståelse for. Det kommer nok.   Så langt alt vel. Jeg er helt med på denne vendingen tilbake mot et større fokus på kunnskap. For min egen del så var det nok Natalie Wexlers bok The Knowledge Gap (2019) som virkelig overbeviste meg (...

Litteraturoversikt (sist oppdatert 17.juli 2024)

Denne listen (påbegynt 24.mars 2020) er et forsøk på å samle alt det jeg leser og har lyst til å lese på et sted. Tanken er å sortere bøker og artikler innen noen kategorier, og fortsette å legge til og sortere etterhvert som tiden går. Ved å inkludere all info om hver kilde vil dette også gjøre det lettere å legge til referanser i hvert enkelt innlegg, noe som vanligvis er både kjedelig og overraskende tidkrevende. Kategoriene er mine egne, ment til å hjelpe meg finne frem til det jeg leter etter. Forhåpentligvis kan sorteringen, som stadig oppdateres, kanskje også hjelpe andre finne frem til ting de ikke har hørt om og lest før. Det kan sikkert være interessant for noen å se hva jeg kategoriserer som "allmen pedagogikk og forskning", og hva som havner under "alternativ pedagogikk". Jeg diskuterer gjerne disse valgene. Jeg tar veldig gjerne imot innspill på denne listen, særlig bøker og artikler som ikke er med, men som burde inkluderes. Angående formaterin...

Sosial mobilitet og ulikhet i USA, pågående notater

Dette innlegget vil være et forsøk på å samle endel informasjon om forskning på likhet og rettferdighet, sosial mobilitet og hvilke faktorer som spiller inn i disse prosessene. Dette er jo ekstremt kompliserte felter å kartlegge, og selv har jeg ingen fagbakgrunn til å ha noen personlig mening, men jeg vil forsøke å samle forskjellige statistikker og eksperters meninger. Kilde: Wikipedia. Opprinnelig fra Popular Science Monthly, 1916 Av forskjellige årsaker vil jeg fokusere mest på Norge og USA (i nåværende form, kun USA). Jeg er født, oppvokst, har studert og jobbet i Norge, med kortere opphold i Frankrike og Tyskland, og har nylig flyttet til USA. Dessuten bruker flere av bøkene og artiklene jeg siterer Norge (evt Skandinavia) som sammenligningsgrunnlag med USA, så det passer jo greit.  I første omgang så bare samler jeg masse info fra her og der, og skriver korte kommentarer til hva disse resultatene kan bety. Jeg vil si at hovedintensjonen er bare å samle en masse...