Gå til hovedinnhold

Innledning og grunnleggende spørsmål

Hovedmålet mitt med å skrive er å undersøke et grunnleggende spørsmål som stadig gnager rundt i hodet mitt: Hvorfor blir min misnøye med dagens skole, og hvordan vi alle tenker om barn og unges læring, bare større jo mer jeg tenker på det?

Jeg blir bare mer og mer overbevist om at det er så mye som kunne vært gjort annerledes. Ikke fordi jeg selv har tenkt ut en masse løsninger, men fordi jeg stadig leser om folk som tenker alternativt til den vanlige skolen, og om gode argumenter mot allmenne oppfatninger av hvordan skolen burde være og hva barn trenger å lære og hvordan.

Den beste måten å arbeide seg inn i alt dette virker for meg å formulere og diskutere en rekke kritiske spørsmål om skole og læring. Denne bloggen vil da hovedsakelig være en plass hvor jeg litt etter litt arbeider meg gjennom en rekke spørsmål, for å finne ut om de gir mening og eventuelt fortjener å forfølges videre. Spørsmålene vil først og fremst dreie seg om skole og læring, men siden dette er et bredt felt med forbindelser og konsekvenser i alle deler av samfunnet, så er tematikken temmelig åpen. 

Forhåpentligvis vil jeg, så fort jeg forsøker å skrive ned noen tanker om disse tingene, oppdage hvor feilslåtte og misforståtte noen av mine oppfatninger er. Andre kritiske oppfatninger vil derimot bare forsterkes jo mer jeg tenker over dem. Håpet er at ved å legge det alt ut her så vil dette arbeidet bli lettere, og kanskje jeg kan få et innspill eller to. Halvtygde tanker og argumenter hører også med i en slik prosess. 

For å bare kaste seg ut i det, og gi noen eksempler på hva jeg ser for meg å diskutere, her er noen eksempler på spørsmål som jeg mener vi diskuterer for sjeldent når vi diskuterer skole:

  • Burde vi aldersblande barn og ungdom i skolen langt mer enn vi gjør idag? Og hvilke konsekvenser kan den pågående alderssegregeringen tenkes å ha på barns utvikling? 
  • Trenger vi virkelig en plan for læringsstoff som alle barn skal gjennom? (Dette er et langt argument, men uansett hvor mye jeg har forsøkt å sette meg inn i argumentene for felles læreplaner så klarer jeg ikke å finne dem overbevisende)
  • Oppleves skolen som meningsfull av barn og unge? Og hvordan diskuterer vi voksne de undersøkelsene og statistikken som finnes om dette tema? Kan vi klare å ta barna litt mer på alvor? 
  • Har vi virkelig noen god innsikt i hva som skjer med barn og familier som velger alternativer til skole? Hvordan går det med dem senere i livet? (Hvis jeg tar til orde for alternativer til offentlig skole iblant så er det egentlig med ganske tungt hjerte, for jeg støtter rettferdighetstanken bak enhetsskolen veldig sterkt. Men i mangel av en bredere debatt om skolens nåværende form så gir disse alternativene et helt nødvendig sammenligningsgrunnlag) 
Dette er ikke nødvendigvis de viktigste spørsmålene etter min mening, men de tematiserer likevel ting som jeg opplever som viktig og samtidig lite prioritert i offentlige samtaler om skolen. 

Innleggene kommer antakeligvis til å bli både korte og lange, periodisk regelmessige og ofte sporadiske, iblant uten kildebruk og iblant med masse referanser (forhåpentligvis). Om det er den mest hensiktsmessige måten å skrive en blogg på det vet jeg ikke, og er ikke helt sikker på om jeg klarer å bry meg. Jeg tenker at jeg starter og gjør forbedringer etterhvert som mulighetene byr seg. 

Målet mitt er som sagt  å forsøke å finne ut om jeg virkelig mener det jeg nå føler at jeg mener, og gjør det enklest mulig å motta innspill og motargumenter, og invitere andre til å tenke over disse tingene. 

Populære innlegg fra denne bloggen

Kritikk av skolematematikken. Noen notater

I 2016 publiserte statsviter Andrew Hacker (f.1929) boken The Math Myth . Tittelen ser ut til å indikere at Hacker tar et steg bort fra sitt eget fagfelt. Men boken handler ikke om matematikk som sådan, men om hvordan matematikkfaget i skolen spiller en langt viktigere samfunnsrolle enn bare som fagformidling. Mange har innvendt at Hacker ikke er matematiker eller mattelærer, og at han kanskje burde bry seg om ting han kan mer om. Men boken handler altså ikke om selve mattefaget, men om hvordan vi som samfunn prioriterer og verdsetter matematikk, og hva slags aktiviteter barn og unge må fokusere på, om de skal komme inn på studier og konkurrere om ettertraktede arbeidsplasser.  Hackers opprinnelige kronikk fra 2012 i New York Times  fikk tittelen " Is Algebra Necessary? ", noe som åpenbart provoserte mange. Titler settes som kjent ofte av avisredaksjonen, og Hacker skriver at han helst ville ha kalt kronikken " How Much Mathematics Is Too Much? " (Hacker 2016, s.8)

Hjemmeundervisning og fellesskolen: en mulig fredelig sameksistens?

De siste ukene har jeg i mange samtaler her og der opplevd å forsvare to grupper, som er antatt å være svært ulike: De som ønsker å beskytte fellesskolen, og de som ønsker å forsvare retten til hjemmeundervisning.  Virker dette selvmotsigende? I mitt hode fremstår dette nesten som det stikk motsatte, som en naturlig konsekvens av det som begynner å bli en temmelig lang og intrikat tankerekke. Jeg skal forsøke å gi en liten kortversjon her.  Men først, en påminnelse: Det finnes alltid mange gode og dårlige argumenter for alle sider av de fleste saker, og enhver ærlig samtaledeltaker har egentlig en slags plikt til å argumentere mot dårlige argumenter, også der hvor disse tilsynelatende støtter ens egen posisjon. Vi bør også sørge for at det er plass for gode argumenter selv der hvis disse støtter opp under posisjoner du kanskje ikke er helt enig i.  Kilde: digitaltmuseum.no Så til saken: Kan man forsvare fellesskolen og hjemmeundervisning på en og samme tid? Ja, så absolutt, vil jeg si.

Mer kunnskap, men også mer frilek

Er det bare meg, eller er det litt ny giv i den norske skoledebatten om dagen?  Det har i alle fall skjedd en vending i diskusjonen om læreplaner, takket være iherdig jobbing av engasjerte folk. De siste ukene har vi sett innlegg i Klassekampen og Aftenposten om behovet for mer kunnskap i skolen, og en vending bort fra den rent ferdighetsfokuserte læreplanen. Som Mari Skurdal skriver på lederplass i Klassekampen 1.november, det er på tide å gjøre som fjellvettreglene lenge har anbefalt oss: snu i tide.  Medier og partifolk har åpenbart notert seg hva det er som skjer, og det er endel bevegelser i kulissene. På den andre siden så er det ganske stille fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratets side, men det har jeg egentlig forståelse for. Det kommer nok.   Så langt alt vel. Jeg er helt med på denne vendingen tilbake mot et større fokus på kunnskap. For min egen del så var det nok Natalie Wexlers bok The Knowledge Gap (2019) som virkelig overbeviste meg (hør min prat med We