Min tanke med å skrive på denne bloggen har hele tiden vært å finne frem til noen gode kritiske spørsmål, og forklare så tydelig som jeg klarer hva jeg mener er problematisk med skolen slik vi driver den i dag.
Noen av innleggene blir lange kommentarer til artikler og bøker jeg leser. Det er mulig mange andre synes disse er interessante å lese, men det er nok også en ineffektiv måte å nå frem til de som kanskje ikke er så interessert i disse spørsmålene i utgangspunktet.
Det er veldig viktig for meg å ikke virke for kritisk eller ukonstruktiv. Samtidig er det vanskelig å ikke bli litt frustrert over hvordan skolepolitikkens treghet også gjør det vanskelig å oppdage alternativer til det vi gjør idag. Barn har selvsagt rett til å gå på skole, men den rettigheten er idag mest av alt en plikt, og jeg skulle gjerne likt å se den personen som kan forsvare slik filosofisk akrobatikk i en diskusjon feks med en gruppe ungdomsskoleelever.
Litt oppsummerende, her er noen poenger som jeg har kommet over hos andre de siste dagene, som jeg synes er viktige. Som alltid, jeg ser på blogging som en måte å klargjøre egne ideer og tanker på, og å skrive et innlegg et tema man funderer på er en fin måte å finne ut mer om hva man egentlig mener.
Det går også an å få oppdateringer fra bloggen som et nyhetsbrev på epost, bare trykk øverst til høyre her på siden. Del veldig gjerne dette og andre innlegg med andre, det ville gjøre meg lykkelig, og jeg hører gjerne fra deg om hva du tenker om disse tema: sandakerlars@gmail.com
Vi undervurderer hvor mye tilsynelatende dødtid og bortkastet tid som er nødvendig om skikkelig læring skal kunne finne sted. Med skikkelig læring mener jeg læring hvor elever er aktivt deltakende, hvor de får stille spørsmål som interesserer dem, og får utforske disse spørsmålene. Beste vei til innsikt er sjeldent korteste vei til innsikt.
Samuel Levin, som fikk som videregåendeelev være med på et prøveprosjekt hvor elevene selv fikk styre så å si all læringen, liker å påpeke: Virkelig læring, virkelig arbeid tar mye tid, men mye av denne tiden ser ikke særlig mye ut som aktiv læring. Et problem i dagens skole er at vi hele tiden føler at det må foregå læring, og den planleggingen og aktiviseringen som lærere bedriver for å sikre dette, paradoksalt nok undergraver denne dypere formen for arbeid og læring.
Dette ligner på det som jeg antar å være omtrent kjernepoenget i David Epsteins nye bok, Range (2019, se mer om boken her), hvor han på s.11 skriver dette: "the most effective learning looks inefficient; it looks like falling behind." Hele boken hans er et temmelig tett argumentert forsvar for hvorfor mye av det vi forstår som "å ligge bak" eller "ha et forsprang" kan være både feil og direkte misvisende. Eller man kan formulere denne innsikten på motsatt vis, som en annen skoleforsker, Yang Zhao sier det i innledningen til sin bok What Works May Hurt (2018). Skolereformer og diverse tiltak burde utstyres med advarsler, litt som de man finner på legemidler:
"“This program helps improve your students’ reading scores, but it may make them hate reading forever.” No such information is given to teachers or school leaders.
“This practice can help your child become a better student, but it may make her less creative.” No parent has been given information about effects and side effects"
Hør Sam Levin snakke mer om hvordan mye god og motivert læring tar lengre tid enn skoler vanligvis stiller til rådighet, her (akkurat dette poenget dukker opp rundt 15min). Han har også skrevet en bok om dette prosjektet, sammen med sin mor, psykologiprofessor Susan Engel: A School of Our Own, fra 2016.
For klarhetens skyld bør vi skille mellom hjemmeskole og hjemmeundervisning: Hjemmeskole er mer det som skjer med de aller fleste idag, hvor skolen gir barna hjemme oppgaver, kanskje videoforelesninger, en slags form for skole hjemme styrt av skolen. Hjemmeundervisning kan vi kalle det som på engelsk ofte kalles "homeschooling", hvor foreldre styrer barnas læringsaktiviteter. Dette kan gjøres på mange vis, noen lar barnas interesser og valg råde, mens på den andre kanten av skalaen har man foreldre som lager timeplaner, arbeidsoppgaver og undervisningsopplegg omtrent som i skolen slik vi kjenner den, bare hjemme.
Det er verdt å merke seg at dette ikke er et helt veletablert skille, og brukes ofte ulikt, men en bevissthet rundt begrepsbruken kan sikkert være på sin plass. Se et annet fint innlegg om dette her, på bloggen Absolutthjemme.no, og mine egne innlegg om hjemmeundervisning her og her.
Noen av innleggene blir lange kommentarer til artikler og bøker jeg leser. Det er mulig mange andre synes disse er interessante å lese, men det er nok også en ineffektiv måte å nå frem til de som kanskje ikke er så interessert i disse spørsmålene i utgangspunktet.
Litt oppsummerende, her er noen poenger som jeg har kommet over hos andre de siste dagene, som jeg synes er viktige. Som alltid, jeg ser på blogging som en måte å klargjøre egne ideer og tanker på, og å skrive et innlegg et tema man funderer på er en fin måte å finne ut mer om hva man egentlig mener.
Det går også an å få oppdateringer fra bloggen som et nyhetsbrev på epost, bare trykk øverst til høyre her på siden. Del veldig gjerne dette og andre innlegg med andre, det ville gjøre meg lykkelig, og jeg hører gjerne fra deg om hva du tenker om disse tema: sandakerlars@gmail.com
Læringens nødvendige (ulidelige?) langsomhet
Vi undervurderer hvor mye tilsynelatende dødtid og bortkastet tid som er nødvendig om skikkelig læring skal kunne finne sted. Med skikkelig læring mener jeg læring hvor elever er aktivt deltakende, hvor de får stille spørsmål som interesserer dem, og får utforske disse spørsmålene. Beste vei til innsikt er sjeldent korteste vei til innsikt.
Samuel Levin, som fikk som videregåendeelev være med på et prøveprosjekt hvor elevene selv fikk styre så å si all læringen, liker å påpeke: Virkelig læring, virkelig arbeid tar mye tid, men mye av denne tiden ser ikke særlig mye ut som aktiv læring. Et problem i dagens skole er at vi hele tiden føler at det må foregå læring, og den planleggingen og aktiviseringen som lærere bedriver for å sikre dette, paradoksalt nok undergraver denne dypere formen for arbeid og læring.
Dette ligner på det som jeg antar å være omtrent kjernepoenget i David Epsteins nye bok, Range (2019, se mer om boken her), hvor han på s.11 skriver dette: "the most effective learning looks inefficient; it looks like falling behind." Hele boken hans er et temmelig tett argumentert forsvar for hvorfor mye av det vi forstår som "å ligge bak" eller "ha et forsprang" kan være både feil og direkte misvisende. Eller man kan formulere denne innsikten på motsatt vis, som en annen skoleforsker, Yang Zhao sier det i innledningen til sin bok What Works May Hurt (2018). Skolereformer og diverse tiltak burde utstyres med advarsler, litt som de man finner på legemidler:
"“This program helps improve your students’ reading scores, but it may make them hate reading forever.” No such information is given to teachers or school leaders.
“This practice can help your child become a better student, but it may make her less creative.” No parent has been given information about effects and side effects"
Hør Sam Levin snakke mer om hvordan mye god og motivert læring tar lengre tid enn skoler vanligvis stiller til rådighet, her (akkurat dette poenget dukker opp rundt 15min). Han har også skrevet en bok om dette prosjektet, sammen med sin mor, psykologiprofessor Susan Engel: A School of Our Own, fra 2016.
Hjemmeundervisning vs hjemmeskole:
Det er verdt å merke seg at dette ikke er et helt veletablert skille, og brukes ofte ulikt, men en bevissthet rundt begrepsbruken kan sikkert være på sin plass. Se et annet fint innlegg om dette her, på bloggen Absolutthjemme.no, og mine egne innlegg om hjemmeundervisning her og her.
Sosial mobilitet og skolepolitikk
Conventional schools are not magic; they just make
us feel comfortable by virtue of their conventionality.
Blake Boles
For omtrent en uke siden så skrev jeg et innlegg hvor jeg diskuterte forslaget om å gjøre også videregående skole obligatorisk. Dette er et forslag som blant annet er fremmet av Sigrid Aasland (feks her), og argumentet har mye å gjøre med at dette antakeligvis ville virke sosialt utjevnende, fordi det å gjennomføre videregående korrelerer med bedre utfall senere i livet, som helse, lønn etc.
På den ene siden så er det umulig å være motstander av slike resultater. Samtidig er det også neste umulig å ikke bli slått av at en slik argumentasjon ikke tar mer hensyn til det som foregår i skolen. Dvs det antallet elever som lider av "skolevegring" og det stresset som veldig mange barn opplever i skolen (se feks artikler her, her og her).
Forståelsesrammen man anvender på seg selv idet man dropper ut av skolen, betyr mye for hva en slik avgjørelse gjør med ens selvforståelse og selvfølelse. Dvs, hvis man hadde hatt en reell mulighet til å velge noe annet, om samfunnet og lover og regler ikke hadde vært så ensporet, så ville antakeligvis mange av disse negative effektene vært annerledes.
Litt av grunnen til at jeg i det hele tatt er komfortabel med å påstå dette er at jeg har snakket med tilstrekkelig mange folk (hovedsakelig i USA, hør feks denne og denne samtalen, og les dette og dette innlegget) som enten selv har gått gjennom eller driver slike alternativer til videregående, og det fungerer overraskende godt. Blake Boles kommer dessuten med en ny bok i mai, hvor han kommer til å gå nærmere inn på disse spørsmålene (mye info allerede tilgjengelig på hans nettside).
Ved å stille større krav til hva barn skal lære, og ikke minst når de skal lære det, kan det se ut som om vi bare gjør noe som er til alle barns beste. Men en slik strømlinjeforming kan godt vise seg å ha flere negative effekter enn man først tenker seg. Dessuten har vi absolutt ingen sammenligningsgrunnlag med barn som vokser opp i det samme samfunnet, men som ikke gjennomgår denne langvarige skoleringen. Hva om barn klarer seg like bra, kanskje mye bedre, med langt mindre struktur, læreplaner og undervisning?
Så lenge vi ikke har noe innsikt i disse siste spørsmålene så synes jeg det egentlig er direkte uansvarlig å universelt argumentere for en løsning, obligatorisk skole ut videregående, som har såpass mange bieffekter for svært mange.