Maria Montessori startet sin karriere på 1890-tallet, i en tid hvor sosialreformer, idealistiske politiske prosjekter, solidaritetsbevegelser, og ny sosiologisk og psykologisk forskning preget samtiden. Hennes stemme fremstår kanskje for oss idag som uvanlig og original, men i hennes samtid var mange av disse ideene utbredte og vekket stor interesse. Hvis vi vil forstå montessoripedagogikken ut ifra den tiden den ble til i, blir det viktig å tydeliggjøre hvor utbredte mange av disse ideene som tross alt var. Det betyr ikke at Montessoris bidrag er uoriginalt, men snarere at hennes originalitet lå i hvordan hun trakk sammen mange av disse ideene og pedagogiske tilnærmingene og formet dem til en noenlunde systematisk helhet. For eksempel, den norske læreren og skolereformatoren Anna Sethne (1872-1961), som interesserte seg tidlig for Montessoris arbeider, og deltok på en rekke konferanser hvor Montessori også deltok, skriver i 1917 dette om montessoripedagogikken: «Det er gode gamle pæ