Gå til hovedinnhold

Sosial mobilitet - noen innledende spørsmål

Ta et tilfeldig menneske, født på et eller annet sted til en eller annen tid. Hvor stor sjanse er det for at dette individet vil klare seg bedre enn sine foreldre? 

Hvilke faktorer spiller inn, og hvilke av disse faktorene har størst innflytelse? Finnes det faktorer som vi mer eller mindre alle tror er viktige, men som kanskje er mer sekundære? Hvilke politiske tiltak og samfunnstrekk ville eventuelt økte den sosiale mobiliteten i et samfunn? 

Sosial mobilitet er et ekstremt komplisert tema, og mitt mål her er å rydde litt i egne tanker og forestillinger, som et forarbeid til eventuell mer fordypning. Eventuelt kan et lite dykk i tema virke skremmende, i det jeg blir mer klar over akkurat hvor komplisert og vanskelig dette er, og få meg til å fokusere på andre ting. Vi får se. 

Meritokrati og utdanning

Jeg skrev nylig et innlegg om skolens og utdanningens påvirkning på økonomien. Der kom jeg inn på hvordan vi snakker om meritokrati, dvs ideen om at vår innsats, særlig i skole og arbeidsliv, gir uttelling på lønn og andre måter vi måler suksess i livet på. Jeg påpekte, som mange har gjort, at meritokratibegrepet har en tendens til å fokusere mye på skole og utdanning, og jeg forsøkte å vise hvordan dette kan fort bli problematisk. 

To vanlige mål på sosial mobilitet er inntektsnivå og utdannigsnivå. Vi snakker ofte om at forskjeller reproduseres, være det seg i økonomiske, kulturelle eller utdanningsmessige aspekter av menneskers liv (se Bourdieu og Passeron 1985 for en klassisk studie). I Norge så ser vi for eksempel at selv om flere og flere tar høyere utdanning, så er foreldrenes utdanningsnivå en viktig faktor i skoleprestasjoner og hvor mye utdanning man tar, og det påpekes at "[s]ammenhengen mellom skoleprestasjoner og sosial bakgrunn har vært omtrent uendret over tid" (Ekren 2014, s.20, se også Nordli Hansen 2005) Sigrun Aasland skriver at det er veldig mye bra med norsk skole, det er ingen generell krise, "men det er krise at den ikke utjevner forskjeller, og enda mer krise at den tvert imot forsterker dem." (Aasland 2019, kap.4) 

Generelt så har Norge idag en synkende sosial mobilitet, men vi har ikke noe grunnlag for å legge skylden for dette på skolen. Skolen både påvirker og påvirkes fra sine omgivelser, men iblant så ser vi nesten ut til å forvente for mye av denne ene samfunnsinstitusjonen. Skolen er definitivt mer et produkt av samfunnet, enn samfunnet et produkt av skolen, på tross av hvordan vi ofte snakker om dette. 

J.M.W. Turner, The Fighting Temeraire tugged to her last berth to be broken up, 1838
Kilde: Wikimedia Commons


Daniel Markovitz publiserte i fjor boken The Meritocracy Trap, hvor han kritiserer ideen om at moderne samfunn er såkalte meritokratier hvor evner og hardt arbeid lønner seg (se en bokomtale her). Jeg har ikke fått lest boken ennå, men hørte nylig et intervju med forfatteren på Ezra Kleins podkast, og vil notere ned noen perspektiver han trekker frem. 

For Markovitz er meritokrati egentlig mest av alt en historie vi forteller oss selv, om hvordan gode prestasjoner i skole og utdanning vil belønnes av gode jobber og lønn og suksess senere i livet. Problemet er at disse forestillingene skaper en selvforsterkende dynamikk av antakelser, forventninger og tiltak som vi nå nærmest ser ut til å være fanget i, derav fella i tittelen. Vi er mer eller mindre fanget i våre egne og andres drømmer og håp, og vi tør ikke gjøre annet enn å strebe etter dem, i frykt for å skulle falle av lasset.  

Hans bok fokuserer på USA (for litt generelle tall om sosial mobilitet og lignende i dette landet, se dette notatet, og her en tekst om amerikanske tilstander i skolen), men mange av de tingene han peker på er åpenbart gyldige langt utenfor det landets grenser, om enn så bare som tendenser. Men om han har rett så gjør vi lurt i å sette oss inn i denne logikken, og tenke gjennom hvordan vi eventuelt kan unngå å havne i samme fella en gang i fremtiden. 

Utbredelsen av den rike elitens idealer


En ting Markovitz peker på er at den rike eliten har endret seg. Fra å ha vært den ikke-arbeidende fiffen som Torstein Veblen kalte the leisure class, så arbeider dagens elite faktisk mer enn de fleste. Hans analyse skiller seg noe fra Thomas Pikettys i Kapitalen i det 21.århundre, ved at han fokuserer nettopp på arbeidet som kilde til rikdom, ikke først og fremst deres kapital og eiendom. Slik jeg ser det er de to analysene til en viss grad overlappende og kompatible, og forskjellene blant annet av at de fokuserer på forskjellige ting, og kategoriserer deler av inntekt forskjellig. 

Først og fremst så har altså kilder til rikdom endret seg. For der hvor tidligere tiders rike først og fremst var av gammel rikdom  - Markovitz nevner flere ganger at frem til 1980-tallet så hadde flertallet av de aller rikeste arvet denne rikdommen - så er flertallet av dagens rike blitt det først i egne karrierer. Man kan jo si at dette er et argument for meritokratiet, fordi det viser at den sosiale mobiliteten er reell, men så enkelt er det ikke. 

Samfunnets eliter fokuserer mer på skole og utdanning enn noen gang, og de har som vi vet pengene som trengs for å drive dette langt. Det som er spesielt interessant i denne analysen er hva dette medfører for samfunnet som helhet. For både som foreldre, lærere og politikere så er budskapet vi får, og budskapet vi sender, i ord og handling, at utdanning teller mer enn noen gang. Akkurat hvordan er det ingen som vet, men som sagt så er det få eller ingen som tør å tvile på dette budskapet, i risiko for å falle bak, og slik blir budskapet selvforsterkende. 

Hadde det vært så enkelt som at det var bare individets innsats som telte, så kunne man kanskje finne på å forsvare et slikt ideal. Men i realiteten så avhenger suksess i skole og utdanning av mange faktorer, og det triste faktum er at de som har klart seg best får barn som klarer seg best, og penger er i alle fall ikke en hindring. Utdannings- og lønnsnivå hos foreldrene korrelerer med utdannings- og lønnsnivå hos barna. Dette medfører en masse spørsmål, for hvilke tiltak er vi villige til å gjøre for å øke sjansen for at alle får like muligheter? Og like viktig, hvilke tiltak fungerer, hva vet vi om dette? 


Hvis jaget etter skoleprestasjoner blir for høyt så har vi nesten ikke tid til å stille oss slike spørsmål. Et biprodukt av det endimensjonale fokuset på prestasjoner i den skolen vi kjenner idag, er at vi ikke finner ut om alternative tilnærminger til læring kunne ha fungert like bra, kanskje bedre. 

I en slik situasjon vil dessuten kategorien "godt nok" alltid være relativ. For hva er faktisk godt nok i dagens samfunn? Verdien av en bachelorgrad kommer for eksempel i stor grad fra det faktum at en slik grad enten er vanlig eller sjelden i det aktuelle samfunnet og arbeidsmarkedet. Vi peker jo ofte på læringsverdien av fritidsaktiviteter, hvor barn lærer sosiale ferdigheter, selvregulering og slikt, men hvor mange fritidsaktiviteter bør et barn drive med for å holde tritt med sine jevnaldrende? Er en aktivitet for lite? Er tre nok? Og hvis barnet ikke vil drive med noen slike aktiviteter, men foretrekker å finne på ting på egenhånd, hvor ødeleggende er dette for fremtidsutsiktene? 

Å tenke slik er i dag på en og samme tid absurd og selvfølgelig. Og dette er kjernen i meritokratifella. Individuelt sett så klarer man seg best om man bare durer på, og å protestere er å tape tid. Det finnes åpenbart ingen enkel vei ut, og tendensen er vel heller at denne dynamikken strammer seg til. 

Absolutt og relativ


Kanskje det kunne være en start å forsøke å diskutere absolutte og relative verdier av diverse aspekter ved de utdanninger og erfaringer vi blir fortalt at vi bør etterstrebe? Det vil si, er en erfaring eller ferdighet verdifull først og fremst fordi de er nyttige, eller fordi vi som besitter dem skiller oss ut? Skillet er selvsagt ikke absolutt, men kanskje nyttig likevel. 

Hva samfunnet verdsetter er dessuten sterkt foranderlig. Bare tenk på verdien av hoderegningsferdigheter før og etter kalkulatoren.  Eller evnen til å skrive raskt for hånd eller på maskin før og etter lydopptak ble vanlig og billig. Eller forskjellen på å være en av få som har gått på videregående skole når dette var uvanlig, til å være en av få som ikke har gått på videregående skole når dette nå er blitt vanlig.  

Bare så det er sagt, skole og utdanning har ganske sikkert verdier som kan sies å være absolutte, det vil si, verdifulle uavhengig av den verdien samfunnet rundt tilskriver dem. Kognitiv utvikling, anstrengelser og selvkontroll, ferdigheter og kunnskaper, alt dette kan sies å ha en reell betydning for individet og samfunnet, uavhengig om andre rundt deg har dem eller ikke. 

Men problemet er likevel at en meritokratisk verden, en verden som i overmåte stor grad baserer seg på verdisystemer basert på skole og utdanning, innebærer en seleksjon av hva som fokuseres på, hva som gir uttelling. Det finnes antakeligvis mange måter å trene opp grunnleggende ferdigheter, metakognitive evner, sosiale og emosjonelle ferdigheter. Vi belønner allikevel sterkest de tilnærminger som foregår innenfor skolen, men uten å vite om dette er en spesielt god måte å gjøre det på. For noen individer er det åpenbart ikke den beste tilnærmingen, og for dem vil kanskje skolen utgjøre mer av et hinder eller en bremse, enn en støtte og hjelp i deres livsløp.  


Sosial mobilitet

Hva betyr alt dette for sosial mobilitet? Det er ikke helt godt å si, men jeg tror det er lurt å anerkjenne kompleksiteten i problemet, og se at tilsynelatende allmenne løsninger ikke nødvendigvis fungerer for alle. Dessuten kan det være greit å minne seg selv på at løsninger som har fungert frem til nå ikke alltid fungerer like godt i dagens situasjon. Det er jo ikke alltid slik at om litt medisin fungerer, så vil mer medisin fungere bedre. Kort oppsummert, vi bør alltid vurdere virkninger opp mot eventuelle bivirkninger

Vi har tenkt på utbyggingen av skolen som en kamp for mer sosial mobilitet, men idag så ser skolen på mange måter ut til å ha den motsatte effekt. Det er ikke snakk om en enkelt effekt, men summen av mange effekter. Skole har ganske garantert positive effekter på disse samfunnstrendene, men det er ikke helt søkt å spørre om disse utlignes eller overskygges av de negative effektene.   

Økonomer snakker ofte om synkende avkastning, dvs at det ikke alltid er sammenheng mellom hvor mye penger man investerer og hvor stor avkastningen blir. Etter et visst punkt får man mindre og mindre igjen. Det synes tydelig at det er synkende avkastning på utdanning. Det betyr ikke at det ikke lønner seg å ta utdanning, men det lønner seg nok mindre enn før. Gårsdagens bachelorgrad er dagens doktorgrad. Det er selvsagt satt på spissen, men det er en kjerne av sannhet her. 

Våre liv er begrensede, og hvordan vi bruker dem er ingen triviell avgjørelse. Hvor mye tid bruker vi på lekser, på skolen, på studiene, på jobben, i hagen, i matlagingen, på treningssenteret, i pensjonisttilværelsen (hvis noe slikt finnes i fremtiden)? Hvis vi virkelig vil organisere samfunnet på en slik måte at det er best mulig for alle, hva innebærer det? Mer skole og studier? Er det så lurt? Leder det virkelig til bedre liv, bedre samfunn for alle? 

Dagens skole forsterker forskjeller, som nevnt ovenfor. Vi har nok ingen annen mulighet enn å la den fortsette med å gjøre det, mens vi leter etter andre og bedre løsninger. Alternativet, å revolusjonere hele systemet, vil ganske sikkert medføre dårligere konsekvenser for alle, og kanskje spesielt for de dårligst stilte. Men for å løse problemet så må vi anerkjenne at det finnes, og ikke bare passe på at alle pasientene tar den daglige dosen av den gamle medisinen. 


Ok, planen her var jo egentlig å skrive mer om selve forskningen på sosial mobilitet. Men det føltes nødvendig å tenke gjennom disse tingene, som et slags forarbeid eller begrepsavklaring. Jeg skal forsøke å komme tilbake til detaljene ved en annen anledning. 



-----------------------------

Som alltid, takk for at du leser. Ta gjerne kontakt om du har tilbakemeldinger, forbedringer, korreksjoner, kritikk. Særlig dette siste er velkomment, vi trenger alle mange runder og mange korreksjoner før argumenter som dette kommer opp på et nivå hvor de blir tilgjengelige og meningsfulle for mange mennesker. Send meg en epost på sandakerlars@gmail.com

Alle innleggene mine om skole er samlet og forsøkt kategorisert her.

Du kan også få nye innlegg fra bloggen sendt direkte til deg på epost: 
Trykk abonner øverst i høyre hjørnet. 

I arbeidet med tema sosial mobilitet har jeg etterhvert samlet opp en liste med sentrale artikler og bøker, i norsk og internasjonal kontekst. Feltet er jo umulig å få helt oversikt over, så litt av målet mitt er å finne frem til sentral nyere forskning, og gjerne få med noen ulike syn og tolkninger. Det er ofte slående når man leser endel forskning på dette tema hvordan mange sterkt politiserte uttalelser om hvilke tilnærminger som fungerer er kombinert med lite, ingen eller forenklet omtale av kontrasterende tolkninger av disse data. Jeg er for min del ikke i stand til å gi noen endelig vurdering av kvaliteten på denne forskningen, så målet er først og fremst å fremheve perspektiver, kritiske spørsmål og sammenhenger. 

Jeg tar gjerne imot tips om annen god forskning, perspektiver som her er oversett (nødvendigvis mange) og andre nyttige tips. 

  • Acemoglu, Daron, (2000), "Technical change, Inequality and The Labor Market", National Bureau of Economic Research, Working Paper 7800, juli 2000 (lenke)
  • Bakken, Anders, & Elstad, Jon Ivar, (2012), "For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer", Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 7/2012 (lenke)
  • Beckfield, Jason (2020), "Rising inequality is not balanced by intergenerational mobility", PNAS 7.Januar, 2020 117 (1), ss.23-25 (lenke)
  • Bourdieu, Pierre, og Passeron, Jean-Claude, (1985), Les Héritiers: Les étudiants et la culture, Les Editions de Minuit, [1964]
  • Breen, Richard & Müller, Walter (red.) (2020), Education and intergenerational social mobility in Europe and the United States, Stanford University Press
  •  (2020-02-03T22:58:59). Education and Intergenerational Social Mobility in Europe and the United States (Studies in Social Inequality) . Stanford University Press. Kindle Edition. 
  • Caplan, Bryan, (2017), The Case against Education: Why the Education System is a Waste of Time and Money, Princeton University Press, Kindle Edition
  • Case, Anne, og Deaton, Angus, (2020), Deaths of Despair and the Future of Capitalism, Princeton University Press
  • Ceci, Stephen J. og Papierno, Paul B., (2005), "The Rhetoric and Reality of Gap Closing. When the “Have-Nots” Gain but the “Haves” Gain Even More", American Psychologist, februar–mars 2005 Vol. 60, No. 2, ss.149–160
  • Chetty, Raj; Hendren, Nathaniel; Kline, Patrick; Saez, Emmanuel; Turner, Nicholas, (2014), "Is the United States Still a Land of Opportunity? Recent Trends in Intergenerational Mobility", National Bureau of Economic Research, Working Paper 19844, mai 2014 (lenke)
  • Chetty, Raj; Grusky, David; Hell, Maximilian; Hendren, Nathaniel; Manduca, Robert; Narang, Jimmy, (2017), "The fading American dream: Trends in absolute income mobility since 1940", Science, 28.april 2017, Vol. 356, No.6336, ss. 398-406 (lenke)
  • Chetty, Raj; Hendren, Nathaniel; Jones, Maggie R.; Porter, Sonya R., (2018), "Race and Economic Opportunity in the United States: An Intergenerational Perspective", National Bureau of Economic Research, Working Paper 24441, mars 2018, (lenke)
  • Ekren, Rachel, (2014), " Sosial reproduksjon av utdanning?", Samfunnsspeilet, 5/2014, ss.20-24 (lenke)
  • Farber, Henry S.; Herbst, Daniel; Kuziemko, Ilyana; Naidu, Suresh, (2018), "Unions and Inequality Over the Twentieth Century: New Evidence from Survey Data", National Bureau of Economic Research, Working Paper 24587, mai 2018 (lenke)
  • Frank, Thomas, (2016), Listen, Liberal: Or, What Ever Happened to the Party of the People?, Metropolitan Books
  • Gawande, Atul, (2020),  "Why Americans Are Dying from Despair", The New Yorker, 20.mars 2020 (lenke)
  • Heyneman, Stephen P.; Loxley, William A. (1983), "The Effect of Primary-School Quality on Academic Achievement Across Twenty-nine High-and Low-Income Countries", American Journal of Sociology, Vol. 88, No. 6 (May 1983), ss.1162-1194 
  • Kristof, Nicholas D., og WuDunn, Sheryl, (2020), Tightrope: Americans Reaching for Hope, Alfred A. Knopf
  • Leonhardt, David, og Thompson, Stuart A., (2020), "How Working-Class Life Is Killing Americans, in Charts", The New York Times, 6.mars 2020 (lenke)
  • Major, Lee Elliot; Machin, Stephen, (2018)  Social Mobility and Its Enemies, Penguin Books Ltd, Kindle Edition (om boken)
  • Markovitz, Daniel, (2019), The Meritocracy Trap, Penguin Press
  • Marsdal, Magnus, (2018), Frihetens Mødre, Forlaget Oktober
  • Murray, Charles, (1994), Loosing Ground: American Social Policy 1950-1980, Basic Books [1984]
  • Nordli Hansen, Marianne, (2005), "Utdanning og ulikhet – valg, prestasjoner og sosiale settinger", Tidsskrift for samfunnsforskning, vol. 46, nr 2, ss.133–157
  • OECD, (2018), A Broken Social Elevator? How to Promote Social Mobility, OECD Publishing (lenke)
  • Piketty, Thomas, (2020), Capital and Ideology, trans. Arthur Goldhammer, The Belknap Press of Harvard University Press
  • Putnam, Robert D., (2015), Our Kids: The American Dream in Crisis, Simon & Schuster
  • Ritchie, Stuart, (2015), Intelligence: All That Matters, Hodder & Stoughton. Kindle Edition
  • Ritchie, Stuart J., og Tucker-Drob, Elliot M., (2018), "How Much Does Education Improve Intelligence? A Meta-Analysis", Psychological Science, Vol. 29, No. 8, ss. 1358-1369 (lenke)
  • Sandel, Michael, (2020), The Tyranny of Merit: What's Become of the Common Good? Farrar, Straus and Giroux, Kindle Edition
  • Sewell, William H.; Hauser, Robert M.; Featherman, David L. (red.) (1977), Schooling and achievement in American society, Academic Press
  • Raven, John, (2005), "More Problems With Gap Closing Philosophy and Research", American Psychologist, 2005, 60, ss.1041-1042 (lenke)
  • Ressler, Robert W., (2019), "What village? Opportunities and supports for parental involvement outside of the family context", Children and Youth Services Review, Vol. 108, Januar 2020 (lenke)
  • Song, Xi; Massey, Catherine G.; Rolf, Karen A.; Ferrie, Joseph P.; Rothbaum, Jonathan L.; Xie, Yu, (2020), "Long-term decline in intergenerational mobility in the United States since the 1850s", PNAS, 7. januar, 2020 117 (1) ss.251-258 (lenke)
  • Sowell, Thomas, (2011), Economic Facts and Fallacies: Second Edition, Basic Books, Kindle Edition [2007]
  • Twenge, Jean M., (2017),  iGen: Why Today's Super-Connected Kids Are Growing Up Less Rebellious, More Tolerant, Less Happy - and Completely Unprepared for Adulthood, Atria Books
  • Volante, Louis, og Jerrim, John, (2018), "Why a good education isn't always the key to social mobility", WEForum, 19.nov 2018 (lenke)
  • Wolf, Alison, (2002), Does education matter?: Myths about education and economic growth, Penguin
  • Aasland, Sigrun, (2019), Det trengs en landsby. Hvordan familie, skole og nabolag påvirker våre barns fremtid, Res Publica

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kritikk av skolematematikken. Noen notater

I 2016 publiserte statsviter Andrew Hacker (f.1929) boken The Math Myth . Tittelen ser ut til å indikere at Hacker tar et steg bort fra sitt eget fagfelt. Men boken handler ikke om matematikk som sådan, men om hvordan matematikkfaget i skolen spiller en langt viktigere samfunnsrolle enn bare som fagformidling. Mange har innvendt at Hacker ikke er matematiker eller mattelærer, og at han kanskje burde bry seg om ting han kan mer om. Men boken handler altså ikke om selve mattefaget, men om hvordan vi som samfunn prioriterer og verdsetter matematikk, og hva slags aktiviteter barn og unge må fokusere på, om de skal komme inn på studier og konkurrere om ettertraktede arbeidsplasser.  Hackers opprinnelige kronikk fra 2012 i New York Times  fikk tittelen " Is Algebra Necessary? ", noe som åpenbart provoserte mange. Titler settes som kjent ofte av avisredaksjonen, og Hacker skriver at han helst ville ha kalt kronikken " How Much Mathematics Is Too Much? " (Hacker 2016, s.8)

Kilder til kjedsomhet

Hvorfor kjeder vi oss på skolen? Hva er det som påvirker hvordan vi opplever tiden på skolen, og læring mer generelt?  Veldig få ungdom synes skole er spesielt gøy, og i siste Ungdata-undersøkelse (8.trinn-Vg3) sier så mange som 73 prosent av sier at de kjeder seg . Omtrent 25 prosent oppgir i samme undersøkelse at de gruer seg til å gå på skolen. Samtidig oppgir jo 87 prosent av disse omtrent 140000 elevene at de trives på skolen, og 84 prosent som opplever at læreren deres bryr seg om dem. Leder for Ungdata-studien, Anders Bakken ved OsloMet, sier at trivselstallene har gått svakt nedover siden 1990-tallet, hvor omtrent 95 prosent oppga å trives på skolen.  Det er ingen tvil om at følelser spiller en viktig rolle i læring. Vi kjenner dette ganske godt fra egne erfaringer, og all forskning bekrefter slike antakelser (se feks Immordino-Yang 2015 for en oversikt). Vi lærer langt dårligere om vi ikke er interesserte, eller om læringssituasjonen domineres av negative følelser. Likevel hør

Noen kommentarer til Skolevegringsmysteriet av Brochmann og Madsen

La oss først snu på problemet og spørre: Hvorfor vil egentlig barn på skolen? Synes ikke de fleste at den er kjedelig og gørr? Jubler de ikke alle når det er ferie, eller om de får en ekstra fridag? Likevel går de aller fleste på skolen hver eneste dag. I tretten år, har det blitt. Vel, det er kanskje ikke så rart: de fleste vennene er der, det er der ting skjer. I ukedagene er de alle på skolen, så om man drar på lekeplassen i stedet er det ikke mange å leke med. Det sosiale presset er i tillegg stort (les: enormt), fra både voksne, familien og samfunnet generelt, og fra ens jevnaldrende, om enn på et annet vis. Men fra individets standpunkt er det altså ofte nok av grunner til å ikke ønske å være på skolen, og man kan jo spørre seg, hvorfor er det ikke flere som protesterer?  I deres nye bok Skolevegringsmysteriet  utforsker journalist og arkitekt Gaute Brochmann og psykologiprofessor Ole Jacob Madsen hva som kan være årsakene til at flere og flere barn sliter med å komme seg på skol