Lars Sandåker

Det er blitt vanligere å snakke om faren for "amerikanske tilstander" her til lands, kanskje spesielt de siste årene, med røremannen ved roret. Jeg vet ikke om ordet noensinne har hatt en positiv klang, men etter at Trump ble president er konnotasjonene blitt enda verre.  Det var jo en gang i tiden hvor USA stod for alt som var kult og moderne, hvor ingen kultur hadde mer såkalt  soft power enn den amerikanske. Bare det at ordet amerikansk ble ensbetydende med ting fra USA, tross ordets egentlige videre betydning, er jo slående, og til irritasjon for folk fra andre land på kontinentet. Idag er nok ikke USA kvalitativt like kult, men kvantitativt så dominerer landet fortsatt, med filmer, nettsider, podkaster, bøker, og språkdominans generelt. At landet bakom fasaden på så mange vis er heller akterutseilt og gammeldags , blir sjeldnere lagt merke til.  Når det er sagt, så er det en ting vi skal passe oss spesielt for, og det er å tegne opp fiendebilder eller moteksempler som e

Hvordan skal vi forstå forholdet mellom lykke og læring? Det er nesten hinsides enhver tvil at vi lærer bedre når vi er lykkelige, når det vi holder på med er akkompagnert av følelser som lykke, tilfredshet, oppmerksomhet. Vi kan sikkert alle vise til personlige erfaringer her, og moderne nevrovitenskap har så smått begynt å gi oss solide bevis for at dette er riktig (se feks Immordino-Yang 2015 og Feldman Barrett 2017).  Den engelske poeten John Masefield (1878-1967) avslutter diktet  Biography med denne ofte siterte linjen: " The days that make us happy make us wise ." Å si at en poet har sagt det er selvsagt ikke det samme som å si at noe er sant - noen ganger er det nesten det motsatte - men denne setningen setter ord på noe helt grunnleggende tror jeg. Det er ikke det at vi trenger å være lykkelige hele tiden, men en god dag, en lykkelig dag, er verdt ti dårlige dager.   Men hva er lykke, og hva er visdom? Masefield gir oss selvsagt ikke noe svar på slike uklarheter, me

Ta et tilfeldig menneske, født på et eller annet sted til en eller annen tid. Hvor stor sjanse er det for at dette individet vil klare seg bedre enn sine foreldre?  Hvilke faktorer spiller inn, og hvilke av disse faktorene har størst innflytelse? Finnes det faktorer som vi mer eller mindre alle tror er viktige, men som kanskje er mer sekundære? Hvilke politiske tiltak og samfunnstrekk ville eventuelt økte den sosiale mobiliteten i et samfunn?  Sosial mobilitet er et ekstremt komplisert tema, og mitt mål her er å rydde litt i egne tanker og forestillinger, som et forarbeid til eventuell mer fordypning. Eventuelt kan et lite dykk i tema virke skremmende, i det jeg blir mer klar over akkurat hvor komplisert og vanskelig dette er, og få meg til å fokusere på andre ting. Vi får se.  Meritokrati og utdanning Jeg skrev nylig et innlegg om skolens og utdanningens påvirkning på økonomien . Der kom jeg inn på hvordan vi snakker om meritokrati, dvs ideen om at vår innsats, særlig i skole og arbe

Jeg har tidligere forsøkt å si noe om hvordan mer tid brukt på læring ikke nødvendigvis betyr mer læring . Før det igjen tok jeg en ganske detaljert gjennomgang av David Epsteins argument for at god og varig læring iblant kan se ut som om man holder på å falle av lasset . Jeg har også forsøkt å diskutere hva ordet forståelse kan bety , og hvordan ordet lett kan forvirre oss når vi skal vurdere egen og andres læring, og vise hvordan selvinnsikt i hva man ikke forstår er en mer komplisert ferdighet enn hva man kanskje skulle tro.   Disse tekstene er ganske fulle av referanser til forskning, og forsøker på bakgrunn av disse, samt egne og andres praktiske erfaring i klasserom og andre læringssituasjoner, å sannsynliggjøre noen andre perspektiver på læring enn de vi vanligvis inntar når vi diskuterer skole og studier.  Kommentar 27.august: En tilbakemelding jeg fikk på denne teksten er at læring, i snever forstand, som faglig læring, er veldig langt fra hele skolens målsetning. Det er et