Gå til hovedinnhold

Lars og Pål om skole og læring, en kommentert liste

Sammen med Pål Jåbekk har jeg laget podkasten Lars og Pål siden 2015. For øyeblikket er det 63 episoder ute. Tanken vår var å lage oss en hobby hvor vi fikk oss en unnskyldning til å sette oss inn i diverse tema vi interesserte oss for, og se hvor vi endte opp når vi gikk løs på alskens tema i målrettede samtaler. Noe særlig mer plan enn dette fantes ikke, og det var i alle fall ikke planen å lage såpass mange episoder om skole som vi nå har gjort.

Sånn ble det nå likevel, og det er kanskje ikke så rart, siden vi begge jobber med elever og studenter til daglig. Vi var vel heller ikke så altfor kritiske til skolesystemet fra starten, selv om vi brukte endel tid på å snakke om hvordan skolen ser ut til å ta livet av de fleste barns medfødte nysgjerrighet. Men litt etter litt, jo mer tid vi brukte på dette temaet, jo mer fremstod mange av de grunnleggende aspektene ved skolen som litt absurde og meningsløse.

For å dokumentere at vi allerede har en god del diskusjoner og informasjon ute om temaet, tenkte jeg at det kunne være greit å lage en liten liste over de episodene av podkasten vår som tar for seg skole, og skrive en kort kommentar til hver av disse episodene. Skole nevnes nok i flere episoder enn de som nevnes her, men dette er i alle fall et lite utvalg.

Meninger er som kjent aldri evige, og de forandrer seg i det skjulte nesten uten at man selv merker det. På den ene siden så forsøker jeg stadig så godt jeg kan å se etter gode argumenter for å gjøre skole slik det gjøres idag, evt de idealene den styres etter. Samtidig opplever jeg at jeg bare kommer over flere og flere motargumenter til dagens skoletenking, og mitt langsiktige prosjekt er å gi en best mulig forklaring på disse overbevisninger her.

Episode 11 Det fleksible mennesket
Dette er egentlig en episode jeg er veldig fornøyd med og liker godt. Vi forsøkte å utforske den spenningen det er mellom de positive sidene med såkalt "selvhjelpslitteratur" og de åpenbare negative sidene. Særlig på slutten av episoden kommer vi inn på spørsmålet om skole, og særlig hvordan den temmelig fastlagte rytmen og tempoet i læringen i skolen lett gjør dette uinspirerende og kjedelig for mange. Dette er kanskje ikke dynamitt, men det er likevel et faktum som kanskje nevnes ofte, men som deretter nesten like ofte glemmes.

Episode 24 Lars og Pål går en tur og snakker om læringens fremtid og dens generelle deler
Dette er samtale vi hadde litt etter at den nye utgaven av læreplanens generelle del ble presentert, eller overordnet del, som den ble hetende. Jeg føler vel nå at den kanskje ble litt overfladisk og bærer preg over at vi ikke brukte så altfor lang tid på å sette oss ned og nærlese dokumentet. Det er vel få ting som blir sagt i episoden som jeg er direkte uenig i, men alt i alt en litt daff episode.

Episode 29 En lang dags prat etter skolestart
Nok en litt løs diskusjon av mange tema, og husker ikke helt alt vi kommer innom. Men ser at mange av de tingene som har begynt å stå tydeligere frem for meg i senere tid, begynte å ta litt form her, så det er interessant å spore utviklingen fra en vag følelse til en sterkere overbevisning.

Episode 32 Barnehageforskning, vitenskap og stråmenn
Noen kommentarer fra oss på et felt vi kjenner sånn halvgodt, barnehageforskningen, og særlig en temmelig merkelig retning innenfor denne, nemlig posthumanismen. Litt av irritasjonen vår med denne retningen er at det er en kritikk av mye kvantitativ forskning, noe som i seg selv ikke trenger å være feil, men det fremføres ofte i et såpass vagt og merkelig språk at det blir en temmelig tannløs og uklar kritikk, og eventuelt gode poenger forsvinner fort i støyen.

Episode 33 Om evolusjonspsykologi med Leif Edward Ottesen Kennair
Selv om det ikke er direkte om skole det handler om her, så kommer vi inn på endel interessante kjennetegn ved den menneskelige psykologi som også er relevante når vi snakker om skole og læring. Evolusjonspsykologi er jo forøvrig interessant siden det er et fagområde som mange ser ut til å enten elske eller hate, som man ser på som enten veldig radikalt, ganske selvfølgelig, eller ganske enkelt helt feil. Men ingenting av dette stemmer vel helt, det er en ganske vanlig vitenskapsgren som i sin mest velfungerende form ikke er spesielt radikal, der begås feil og misbruk, og litt etter litt får vi litt mer forståelse av hva menneskets lange biologiske historie har å si for dagens tanker og følelser og samfunn.

Episode 38 En lang samtale med filosofi Ole Martin Moen om skole og mye mer
Ole Martin Moen publiserte en veldig fin kronikk i Dagbladet, og vi måtte ta en prat. Her er vi innom en masse tema, men det handler mye om at vi sjelden tar inn over oss hvor mye tvang til meningsløshet det er i skolen, og hvor lite vi lurer på konsekvensene av dette. Episoden er kanskje temmelig lang (2timer og 50min omtrent), men det skjer noe når man gir seg selv såpass god tid til å tenke og forsøke å forfølge argumenter uten å ha dårlig tid, og det er noe vi skulle hatt mer av. Jeg skulle gjerne hatt med et par utdanningspolitikere i samtalen, evt hørt på den sammen, for det er så mye her som utdanningspolitikken ganske enkelt unngår fordi det er litt for store spørsmål. Jeg kommer til å komme tilbake til hva som kan være en slags mellomløsning, som kan utforske slike ideer som vi kommer med her, for å dyrke slike muligheter er noe av det mest spennende og viktigste som kan gjøres idag tror jeg.

Episoden 39 Ellen Beate Hansen Sandseter om barns risikolek
I denne episoden er det så mye bra og viktig fra Ellen Beate om barns behov, særlig hva gjelder lek og frihet. Igjen så er det ganske klart at mange mennesker litt etter litt ser ut til å ta inn over seg hvor dumt det er med endel sikkerhetsreglementer og -tiltak, men vi klarer liksom ikke å snu denne trenden likevel. Og dette er ikke bare et ønske om å komme tilbake til "gode gamle dager", for reduksjonen av alvorlige ulykker de siste tiårene har utvilsomt vært et gode. Men som hun sier i episoden, småulykker og -skader er faktisk bare et tegn på fri lek og noenlunde uhindret utfoldelse, og å forsøke å hindre disse med samme iver som vi forebygger alvorlige skader virker faktisk å være veldig lite lurt.

Episode 41 Christian Beck om pedagogikk, læring og hjemmeskole
I denne episoden snakket jeg med Christian Beck, som dessverre døde noen måneder senere, i november i fjor. Christian har vært en av veldig få som har forsket på hjemmeskole her i Norge, og har dermed litt annerledes innsikt i de som faller utenfor, ikke føler at de passer inn i skolesystemet, eller som ikke ønsker å være del av dette systemet. Selv om jeg på ingen måte mener at hjemmeskole er en løsning man bør satse på, så tror jeg vi her kan få endel innsikter og inspirasjon når vi forsøker å tenke gjennom hvordan barns oppvekst burde være.

Episode 44 Manglende sammenligningsgrunnlag
Denne episoden ble til ved et lite innfall, men den endte opp med å gi rom til å utvikle et grunnleggende poeng som har bare blitt viktigere og viktigere for meg siden. Vi vet nemlig veldig lite om hva som er alternativene til dagens skolegang, dvs hvilke andre muligheter finnes det faktisk. Det gjør det vanskelig å snakke om skole og læring, fordi vi egentlig ikke med sikkerhet kan si at det vi gjør i skolen nå er noe barna trenger. Trenger de virkelig å lære at det de skal lære, trenger de å være der så mange timer av livet sitt, osv? Vi bør selvfølgelig ikke kaste oss ut i ville eksperimenter med hele skolesystemet, men det burde være langt større rom for å la folk som ønsker det, elever, foreldre, lærere og andre voksne, få forsøke andre måter å legge opp alle disse årene av barnas liv. Foreløpig er det lite vi vet, men vi vet nok fra noen eksperimenter i andre land at det definitivt går veldig bra med mange barn som gjennomgår alternativer til vanlig skolegang.

Episode 52 Hva skal vi egentlig med skole? med Espen Schaanning
Jeg liker dette intervjuet med Espen Schaanning godt, det er en lang prat hvor Espen får vist frem hvorfor han mener at de som har det vanskeligst i skolen blir litt oversett, og de løsningene vi tilbyr blir fort å tilby barn enda mer av det som er problemet og skaper mistrivsel. Hadde det bare vært slik at de tingene vi anstrenger oss så veldig med å få barna til å lære var helt grunnleggende og essensielle ferdigheter, men det er de jo ganske enkelt ikke. Litt av argumentasjonen for dette får du her i episoden, og jeg anbefaler alle å lese noen av tekstene som Espen har skrevet om tema, som kom ut her i fjor i bokutgave (se feks en omtale her). Snart følger han dessuten opp med nok en idéhistorisk bok med skoletema, og jeg kommer tilbake til dette senere.

Episode 53 Peter Gray on self-directed education and schooling
Vi var så heldige å få snakke med Peter Gray, forfatteren av boken Free to learn. Dessverre fikk vi noen problemer med timing og slikt, og det ble ikke like mye tid til samtale som vi hadde håpet på. Det er så mye jeg og Pål gjerne skulle ha fått ham til å si mer om, og samtalen slik den står nå er i alle fall i mine øyne litt mangelfull, om enn full av viktige poenger, tross alt. Jeg håper at flere tar seg tid til å lese boken hans, fordi han reflekterer rundt flere tiår med eksperimenter i alternativ pedagogikk, tar inn over seg hvorfor mange av disse ikke har lykkes, og viser mye til evolusjonspsykologi for å sette barns læring i et annet perspektiv. Noen vil sikkert synes han er idealistisk og blåøyd, men han har samtidig sett for mange barn lykkes i alternative løp til at hans argumenter kan avvises uten videre.

Episode 60 Om læreplaner, med Kirsten Sivesind
Læreplanhistorien er langt mer spennende enn det høres ut, og få vet mer om de siste tiårs læreplanutvikling enn Kirsten Sivesind. Denne episoden er full av info om de prosesser, folk, faktagrunnlag og avgjørelser som har vært med på å forme våre læreplaner. Det er mulig jeg trekker noen litt mer kyniske konklusjoner av alt dette enn hva Kirsten gjør, men det er utvilsomt mye krutt for kritiske skoleperspektiver her.

Episode 62 Meninger, argumenter og identitet, med Ole Martin Moen
En oppfølgingssamtale med Ole Martin, som hovedsakelig dreier seg om hvordan vi deltar i debatter og lar ny informasjon endre våre meninger. Det er ofte et problem at vi knytter vår identitet til våre meninger, og da blir argumentasjon mot våre meninger lett oppfattet som personangrep, og vi blir lite tilgjengelige for fornuft og fakta. Ole Martin er som alltid flink til å sette ting i litt annerledes perspektiv, hvor det man har tatt litt for gitt plutselig fremstår i all tilfeldige og ikke alltid gjennomtenkte glans. Dessuten diskuterer vi i hvilken grad skolen er med på å forsterke denne tendensen i oss, hvor vi later som om vi vet og gjør vårt beste for å skjule vår kunnskapsmangel. Det funker kanskje i skolen, til en viss grad, men det er et dårlig grunnlag for gode medmenneskelige forhold.

Episode 63 Blake Boles on learning, curiosity and alternatives to school
Blake Boles er en ung, men allerede godt kjent stemme i de gruppene som driver med hjemmeskole og andre skolealternativer i USA. Han har snakket med veldig mange av disse menneskene, og har derfor en langt mer konkret erfaring enn de aller fleste når man skal diskutere hvordan det egentlig går med de som velger å ikke gå på skolen. Vår grunnfølelse her i Norge er vel at dette er et temmelig dumt valg å ta, men Blake har mye interessant å si om den grunnfølelsen. Mange av samtalene hans er tilgjengelige på hans podkast Off-trail learning. Og selv om man når alt kommer til alt kanskje ender opp med å mene at det er lurest å gå på skole, hvilken grunn har man til å ikke kjenne til de beste argumentene mot skole likevel? Å kjempe mot stråmenn er kanskje moro, men det er ikke særlig konstruktivt. Som den engelske filosofen John Stuart Mill sa det temmelig treffende i essayet On Liberty (1859):

"He who knows only his own side of the case, knows little of that. His reasons may be good, and no one may have been able to refute them. But if he is equally unable to refute the reasons on the opposite side; if he does not so much as know what they are, he has no ground for preferring either opinion."


Innspill, kommentarer, kritikk? Alt tas imot med takk.














Populære innlegg fra denne bloggen

Kritikk av skolematematikken. Noen notater

I 2016 publiserte statsviter Andrew Hacker (f.1929) boken The Math Myth . Tittelen ser ut til å indikere at Hacker tar et steg bort fra sitt eget fagfelt. Men boken handler ikke om matematikk som sådan, men om hvordan matematikkfaget i skolen spiller en langt viktigere samfunnsrolle enn bare som fagformidling. Mange har innvendt at Hacker ikke er matematiker eller mattelærer, og at han kanskje burde bry seg om ting han kan mer om. Men boken handler altså ikke om selve mattefaget, men om hvordan vi som samfunn prioriterer og verdsetter matematikk, og hva slags aktiviteter barn og unge må fokusere på, om de skal komme inn på studier og konkurrere om ettertraktede arbeidsplasser.  Hackers opprinnelige kronikk fra 2012 i New York Times  fikk tittelen " Is Algebra Necessary? ", noe som åpenbart provoserte mange. Titler settes som kjent ofte av avisredaksjonen, og Hacker skriver at han helst ville ha kalt kronikken " How Much Mathematics Is Too Much? " (Hacker 2016, s.8) ...

Hjemmeundervisning og fellesskolen: en mulig fredelig sameksistens?

De siste ukene har jeg i mange samtaler her og der opplevd å forsvare to grupper, som er antatt å være svært ulike: De som ønsker å beskytte fellesskolen, og de som ønsker å forsvare retten til hjemmeundervisning.  Virker dette selvmotsigende? I mitt hode fremstår dette nesten som det stikk motsatte, som en naturlig konsekvens av det som begynner å bli en temmelig lang og intrikat tankerekke. Jeg skal forsøke å gi en liten kortversjon her.  Men først, en påminnelse: Det finnes alltid mange gode og dårlige argumenter for alle sider av de fleste saker, og enhver ærlig samtaledeltaker har egentlig en slags plikt til å argumentere mot dårlige argumenter, også der hvor disse tilsynelatende støtter ens egen posisjon. Vi bør også sørge for at det er plass for gode argumenter selv der hvis disse støtter opp under posisjoner du kanskje ikke er helt enig i.  Kilde: digitaltmuseum.no Så til saken: Kan man forsvare fellesskolen og hjemmeundervisning på en og samme tid? Ja, så absolut...

Mer kunnskap, men også mer frilek

Er det bare meg, eller er det litt ny giv i den norske skoledebatten om dagen?  Det har i alle fall skjedd en vending i diskusjonen om læreplaner, takket være iherdig jobbing av engasjerte folk. De siste ukene har vi sett innlegg i Klassekampen og Aftenposten om behovet for mer kunnskap i skolen, og en vending bort fra den rent ferdighetsfokuserte læreplanen. Som Mari Skurdal skriver på lederplass i Klassekampen 1.november, det er på tide å gjøre som fjellvettreglene lenge har anbefalt oss: snu i tide.  Medier og partifolk har åpenbart notert seg hva det er som skjer, og det er endel bevegelser i kulissene. På den andre siden så er det ganske stille fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratets side, men det har jeg egentlig forståelse for. Det kommer nok.   Så langt alt vel. Jeg er helt med på denne vendingen tilbake mot et større fokus på kunnskap. For min egen del så var det nok Natalie Wexlers bok The Knowledge Gap (2019) som virkelig overbeviste meg (...