Lars Sandåker

"He who knows only his own side of the case knows little of that."  - John Stuart Mill Det er kanskje litt svulstig å starte med et Mill-sitat, men knapt noe siteringsverdig sitat er mer på sin plass i utdanningsdebatter enn denne setningen fra Mills  On Liberty  (1859). Vi vet altfor ofte altfor lite om hva våre meningsmotstandere egentlig mener.  Å lese noen som man antar at man er uenig i kan fremstå litt skummelt. For hva om man faktisk blir overbevist og endrer mening? Det er tross alt litt snålt å skulle endre mening. Særlig når det er noe man er opptatt av, har brukt mye tid på. Jeg har skrevet endel innlegg om debatt, argumentasjon , meninger , tvetydighetstoleranse og å viktigheten av å anerkjenne hva man ikke vet . Det er vel en slags proaktiv selvterapi. Dessuten, det er frustrerende sjelden at jeg virkelig opplever å endre mening. Jeg kan tenke meg et par forskjellige forklaringer på akkurat det, men skal la det ligge her.  Nylig leste jeg Natalie W...

Larry Cuban (f.1934) utga i 2021 boken Confessions of a School Reformer . Siden 1950-tallet har Cuban vært lærer, senere skoleinspektør. Siden 1981 har han vært professor ved Stanford, nå emeritus. Et par av hans mest kjente bøker er How Teachers Taught og Tinkering Towards Utopia.  I Confessions of a School Reformer forteller Cuban to parallelle historier: hans egen karriere i skolesystemet, og om skolereformene som fant sted i løpet av samme periode. Den første perioden er ettermælet til de progressive reformene under Franklin D. Roosevelt, deretter er det borgerrettsbevegelsen på 50-70-tallet, og før vi til slutt får nye reformer med måling og testing som viktige verktøy. I stedet for en lengre omtale av Cubans bok, her er kort fra innledningen:  "Binding together these seemingly different reform movements coursing through the American bloodstream over the past century were three common features:       Reformers had a serene faith in better schools riddi...

I et slags quixotisk forsøk på å lese meg opp på diverse forskningsområder som har å gjøre med lesing, tenkte jeg at det kan være fint å samle all denne litteraturen jeg leser på en side. Vel å merke, jeg har ikke fått anledning til å lese alt som står her, det er også en liste over bøker og artikler som virker interessante, som jeg håper på å få lest. Det hele er jo ganske eklektisk, fra mange ulike retninger, men det er likevel en tråd som binder det hele sammen. Jeg legger også iblant inn lenker til nettsider, blogginnlegg og denslags som omtaler artiklene, mest av alt for min egen del, for fremtidig bruk.  Min hovedinteresse på dette feltet, om jeg har skrevet om i tidligere innlegg ( her og her ) er hvilken rolle vår forestillingsevne (ref mental imagery, embodied cognition) spiller i vår lesing og forståelse av det vi leser og hører. Og hvordan kan dette knyttes opp mot det evolusjonære grunnlaget for all vår læring (jf Geary 2008, omtalt i denne podkastepisoden )? Akkurat n...

Nylig ble siste runde med resultater fra PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) publisert. Norske 10-åringer viser en nedgang i leseferdigheter fra 2016. Jeg skal ikke diskutere denne undersøkelsen her (ser her for et fint blogginnlegg om de nyeste resultatene), men de gjør det fristende å tenke litt stort om leseferdigheter og leselyst.  Hvilke faktorer utenfor skolen er det som bidrar til å styrke eller svekke barns interesse for lesing og leseferdigheter?  Jeg skrev for en stund siden et langt innlegg om lesing, forståelse og relaterte tema , hvor et lite avsnitt handlet om tegneserier. Her er et par avsnitt fra det innlegget:  Mamma og pappa vokste opp på 50- og 60-tallet. På loftet i begge barndomshjem var det en tydelig fellesnevner: lass av tegneserier, fra Donald Duck & Co til Tempo. Det virker nesten som om etterkrigsgenerasjonen badet i tegneserier. Dessuten, tegneserier var kult, selv de kule gutta leste dem, og dette varte i flere tiår....

I skoledebatten snakkes det ofte om en motsetning mellom progressiv pedagogikk vs noe som kan kalles kunnskapspedagogikk. Det er selvsagt ikke et helt meningsløst skille, men likevel, en slik motsetning er noe av det minst hjelpsomme og mest misvisende vi har å ty til i denne debatten. Grove inndelinger og antatt gjensidig utelukkende posisjoner har en tendens til å gjøre våre samtaler til meningsløse språkspill.   Jeg har nok selv befunnet meg nærmere et progressivt pedagogisk standpunkt, men samtidig så kjenner jeg meg overraskende sjeldent igjen i meninger som puttes i denne båsen. Det er fryktelig mye rart som går under navnet progressiv pedagogikk, også omtalt som reformpedagogikk. Problemet med slike begreper og skarpe motsetningspar er at de skaper tilsynelatende klare skillelinjer, som er til svært liten hjelp når det kommer til å nyansere og utvide våre meninger om hvordan skolen burde organiseres. Målet er sjelden å endre mening, å snu 180 grader, men heller å finne ...

 Det er lærermangel  i skolen og stort frafall blant lærere i yrket. Det utdannes langt ifra nok lærere. Skolen som system er nok "for stort til å feile." Likevel, noe bør åpenbart gjøres. Men hvorfor er så å si alle foreslåtte løsninger og tiltak på disse problemene så fantasiløse? Er vi så bundet fast i lover og forventninger at vi ikke makter å prøve noe nytt ?  For hundre år siden var det en selvfølge at vi måtte drive med skoleforsøk og hele tiden søke etter bedre måter å drive skole og utdanning på. Man kan for eksempel se lese mange tekster om dette fra Helga Eng (1875-1966), Norges første professor i pedagogikk (Lønnå 2002, s.144-150). Idag er vi så fastlåst i forventninger og en satt forståelse av hva skole skal være at vi ikke makter/tør/vil forsøke noe som bryter med dette systemet. Selv om vi antakeligvis vet at vi burde.  Ingen helhetlige alternativer eller løsninger finnes. Såpass er selvsagt. Men denne mangelen innebærer ikke at det lureste vi kan ...

For en stund tilbake så leste jeg Mumle Gåsegg , et av de rareste og villeste norske folkeeventyrene, i engelsk oversettelse, til amerikanske fjerde- til sjetteklassinger, klassen min på en aldersblandet montessoriskole. Kort fortalt så handler eventyret om Mumle Gåsegg, som kommer ut av et gigantisk egg funnet på åkeren av fem gamle damer. Han er råsterk, spiser enorme mengder mat, og dreper mennesker, dyr og troll over en lav sko, før han til slutt slenger kongen ut i satelittbane rundt jorda. Les det på nytt om du ikke tror meg, eller enda bedre, hør på Lars Andreas Larsens opplesing av eventyret, hvor han får Mumle Gåsegg til å høres ut som Trygdebeistet fra Thomas Seltzers Trygdekontoret. Det er fantastisk. Jeg skal komme tilbake til hva elevene synes om historien. Selv om Mumle er temmelig amoralsk, er det likevel en moral her. Men først, det grunnleggende spørsmålet det skal handle om her: Hva har det å si for vår leseforståelse at vi kan se for oss det vi leser? Dette har fasc...