Lars Sandåker

Forskning er vel i prinsippet en god ting, men når man ser noen av de debattene som foregår i offentligheten i forbindelse med skoleforskningen, så blir man iblant litt usikker. Litt av problemet i disse diskusjonene er vel at så mye forblir usagt: Hvilke spørsmål er det man søker svar på, og hvilke aspekter er tatt for gitt. Det er sjelden man tar seg tid til å spørre hva avdekkede data kan brukes til, og ikke minst, om det er andre spørsmål som vi like gjerne kunne ha stilt. Og hvor ofte svarer vi egentlig på hverandres spørsmål?  Skoleforsker Thomas Nordahl er i media i igjen, og han er akkurat passelig bastant til å terge på seg en masse lærere og andre folk som bryr seg om disse tingene. Denne gangen handler det om konsekvensene av skolestengingen, som Nordahl mener har vært negative for barns læring. " Nå bør flest mulig tilbake igjen til klasserommet og i vanlig skolerytme igjen ", som han sier det i denne NRK-artikkelen . I en artikkel på nettsidene til Høyskolen i In

" There is no doubt about that - excuse me, there's very little doubt about that ." (s.78) Det er kanskje ingen som var bedre i stand til å være talerør for noen av de beste aspekter ved det man kan kalle en vitenskapelig holdning - dvs ting som åpenhet, systematisk tenkning, skepsis til egne intuisjoner, lekenhet, en avsmak mot selvhøytidelighet - enn den amerikanske fysikeren Richard Feynman (1918-1988).  Her skal jeg bare bruke en liten bok som et utgangspunkt for å skrive noen generelle tanker rundt ting som vitenskap, kunnskap og læring. Å bruke Feynman er ypperlig til dette formål, nettopp fordi han på klart og upretensiøst vis formuerer seg så godt. Som det aller mest vi tenker og sier så er også dette innlegget forårsaket av temmelig tilfeldige og uoverskuelige årsker: Jeg fikk boken The meaning of it all: Thoughts of a Citizen-Scientist  (Feynman 1998, sidetall i parantes uten annen info er fra denne boken) her for noen måneder siden, og her om dagen, kanskje i m

Dette innlegget vil være et forsøk på å samle endel informasjon om forskning på likhet og rettferdighet, sosial mobilitet og hvilke faktorer som spiller inn i disse prosessene. Dette er jo ekstremt kompliserte felter å kartlegge, og selv har jeg ingen fagbakgrunn til å ha noen personlig mening, men jeg vil forsøke å samle forskjellige statistikker og eksperters meninger. Kilde: Wikipedia. Opprinnelig fra Popular Science Monthly, 1916 Av forskjellige årsaker vil jeg fokusere mest på Norge og USA (i nåværende form, kun USA). Jeg er født, oppvokst, har studert og jobbet i Norge, med kortere opphold i Frankrike og Tyskland, og har nylig flyttet til USA. Dessuten bruker flere av bøkene og artiklene jeg siterer Norge (evt Skandinavia) som sammenligningsgrunnlag med USA, så det passer jo greit.  I første omgang så bare samler jeg masse info fra her og der, og skriver korte kommentarer til hva disse resultatene kan bety. Jeg vil si at hovedintensjonen er bare å samle en masse int

I denne artikkelen skal jeg gi en kort oversikt over det som jeg har skrevet om så langt, og liste opp alle innleggene som er har med skole og læring å gjøre. Jeg gjør det litt for å få en bedre oversikt selv, og litt for at det skal være lett for eventuelle lesere å orientere seg, og se hva jeg har fokusert på.  Det har etterhvert blitt en god del artikler, og det har vært stas å se at det faktisk er noen som leser dem, med over 9000 treff så langt. Ikke veldig stort, relativt sett, men nok til at det gjør meg takknemlig, og kanskje det kan være et lite puff i å endre skoledebatten noe. Takk til alle som leser og deler og gir meg tilbakemeldinger.  I artiklene refererer jeg ofte til andre innlegg via lenker, slik at alle artiklene nå begynner å bli et lappeteppe av et mer generelt argument. Det er mange tema jeg gjerne skulle ha skrevet enda mer om, som jeg sikkert kommer til å skrive om, og mye jeg gjerne skulle kunne mer om.  Send meg gjerne tilbakemelding på epost sandakerlars@gmai

De siste ukene har jeg i mange samtaler her og der opplevd å forsvare to grupper, som er antatt å være svært ulike: De som ønsker å beskytte fellesskolen, og de som ønsker å forsvare retten til hjemmeundervisning.  Virker dette selvmotsigende? I mitt hode fremstår dette nesten som det stikk motsatte, som en naturlig konsekvens av det som begynner å bli en temmelig lang og intrikat tankerekke. Jeg skal forsøke å gi en liten kortversjon her.  Men først, en påminnelse: Det finnes alltid mange gode og dårlige argumenter for alle sider av de fleste saker, og enhver ærlig samtaledeltaker har egentlig en slags plikt til å argumentere mot dårlige argumenter, også der hvor disse tilsynelatende støtter ens egen posisjon. Vi bør også sørge for at det er plass for gode argumenter selv der hvis disse støtter opp under posisjoner du kanskje ikke er helt enig i.  Kilde: digitaltmuseum.no Så til saken: Kan man forsvare fellesskolen og hjemmeundervisning på en og samme tid? Ja, så absolutt, vil jeg si.