Lars Sandåker

Å benytte tvang er kompliserte greier. I hvilke situasjoner bør vi benytte den? Og hvordan skal vi kommunisere tvangen, når vi først har bestemt oss for å benytte oss av den?  I et klassisk intervju med den slovenske filosofen Slavoj Zizek på Barry Nolans program Nitebeat  fra tidlig 2000-tall, drøfter Zizek forskjellige former for tvang. Sett at du er forelder til et barn, og du vil at det skal besøke bestemor på søndagen. Man kan være den gammeldagse typen, "a good, old-fashioned, totalitarian father", som sier: "Du skal besøke bestemor på søndag, om du vil eller ikke!" Tvangen er ytre og direkte, man kan protestere, men ingen virkelig skade er skjedd. Opp mot dette setter Zizek "a tolerant, postmodern father", som sier: "Du vet hvor glad bestemor er i deg, men du må bare besøke henne hvis du selv virkelig har lyst til det."  Hans enkle poeng i denne sammenheng er at barn ikke er idioter, og de forstår godt at det finnes tvang også i dette and

Jeg har lenge vært glad i Jens Bjørneboes bøker, men tross stor interesse for skole og skoledebatt hadde jeg likevel aldri lest Jonas . Så da jeg fikk Simon Malkenes nye bok Salamandertesten i hendene, var det endelig den anledningen jeg trengte for å få lest Bjørneboes klassiske roman fra 1955. Og som så ofte med gode bøker man endelig får lest, gnagde det i meg: "hvorfor har jeg ikke lest denne tidligere?"  Jeg har nok antatt at Jonas er en slags lang og seigpint versjon av dødsscenen til lille Marius i Alexander Kiellands bok Gift fra 1883. Men akkurat som Gift  er langt mer enn latin og barn som dør, så er Jonas langt mer enn en trist gutt i skolen. Malkenes spør: " Men handler Jonas egentlig om skole? Er boken egentlig en skolekritikk? " (Malkenes 2021, s.7) Både ja og nei kan man si. Selvsagt handler boken om mer enn skole, heldigvis. Men den handler hovedsakelig om skole, hvordan skolen formes av krefter som ofte er større enn skolen selv, større enn de men