Lars Sandåker

Det er mange gode grunner til å standardisere. En av de viktigste standardiseringene for fremveksten av dagens globaliserte verden, kan kanskje sies å være transportkontaineren. Etter en lang forhistorie ble dagens kontainer, som alle har sett på lastebiler, tog og skip, designet i 1955 av Malcom McLean og Keith Tantlinger. I 1966 skal 1% av verdens land ha hatt kontainerhavner, mens i 1990 hadde 90% av verdens land slike havner (se info her og her ).  Å designe og innføre en standard er krevende, men kan fort bli lønnsomt. Verdensøkonomien hadde ikke sett helt lik ut uten den internasjonalt standardiserte transportkontaineren (sjekk ut marinetraffic.com og se på den utrolige svermen av skip som befinner seg til sjøs akkurat nå). Jeg skal ikke engang forsøke å komme inn på de negative konsekvensene, eller forsøke å veie dem mot de positive. Standardisering har vidtrekkende konsekvenser, såpass kan man fastslå.   Kilde: publicdomainpictures.net Et annet og eldre eksempel...

Forskning er vel i prinsippet en god ting, men når man ser noen av de debattene som foregår i offentligheten i forbindelse med skoleforskningen, så blir man iblant litt usikker. Litt av problemet i disse diskusjonene er vel at så mye forblir usagt: Hvilke spørsmål er det man søker svar på, og hvilke aspekter er tatt for gitt. Det er sjelden man tar seg tid til å spørre hva avdekkede data kan brukes til, og ikke minst, om det er andre spørsmål som vi like gjerne kunne ha stilt. Og hvor ofte svarer vi egentlig på hverandres spørsmål?  Skoleforsker Thomas Nordahl er i media i igjen, og han er akkurat passelig bastant til å terge på seg en masse lærere og andre folk som bryr seg om disse tingene. Denne gangen handler det om konsekvensene av skolestengingen, som Nordahl mener har vært negative for barns læring. " Nå bør flest mulig tilbake igjen til klasserommet og i vanlig skolerytme igjen ", som han sier det i denne NRK-artikkelen . I en artikkel på nettsidene til Høyskolen i In...

" It’s normal to hate school. On the other hand, what if this isn’t how it’s supposed to be? " (s.25) Å sende barn på skolen er noe av det mest selvfølgelige vi gjør i dagens samfunn. Gitt hvor mye tid og penger og personlig innsats fra barn og vokse som brukes på barns skolegang, så skulle man forvente at dette var noe vi hadde svært gode grunner for å gjøre, og alle motforestillinger var nøye gjennomgått. Men dette er, vil jeg hevde, ikke tilfelle. Så hvorfor sender vi fortsatt barn på skolen? Spørsmålet tilsier ikke at vi absolutt burde slutte med dette, men at vi i det minste burde se litt nærmere på hva dette valget egentlig innebærer. Ikke minst, vi burde se litt nærmere på hva som skjer med de som velger det svært usannsynlige alternativet, å ikke sende barna på skolen. Og hvorfor gjør de det? Kilde: Blakeboles.com Blake Boles har nettopp skrevet en hel bok om temaet, Why are you still sending your kids to school?  Det er velskrevet og, på tross av hva titte...

Denne listen (påbegynt 24.mars 2020) er et forsøk på å samle alt det jeg leser og har lyst til å lese på et sted. Tanken er å sortere bøker og artikler innen noen kategorier, og fortsette å legge til og sortere etterhvert som tiden går. Ved å inkludere all info om hver kilde vil dette også gjøre det lettere å legge til referanser i hvert enkelt innlegg, noe som vanligvis er både kjedelig og overraskende tidkrevende. Kategoriene er mine egne, ment til å hjelpe meg finne frem til det jeg leter etter. Forhåpentligvis kan sorteringen, som stadig oppdateres, kanskje også hjelpe andre finne frem til ting de ikke har hørt om og lest før. Det kan sikkert være interessant for noen å se hva jeg kategoriserer som "allmen pedagogikk og forskning", og hva som havner under "alternativ pedagogikk". Jeg diskuterer gjerne disse valgene. Jeg tar veldig gjerne imot innspill på denne listen, særlig bøker og artikler som ikke er med, men som burde inkluderes. Angående formaterin...