Lars Sandåker

Jeg får hovedsaklig to typer tilbakemeldinger på denne bloggen: Det er de folkene som selv er engasjert i disse spørsmål, hovedsakelig skole, læring og utdanningsforskning, og som ser ut til å like det jeg skriver. På den andre siden har du det flertallet av folk som (heldigvis?) ikke bruker mye av tiden sin på slike tema, og som synes at bloggen er litt vanskelig å sette seg inn i. For eksempel, jeg har hørt fra flere at det ikke er så lett å skjønne hva det egentlig er jeg forsøker å oppnå med denne skrivingen.  Dette er jo en nyttig tilbakemelding, og den viser vel bare hvor vanskelig det er å skrive på en måte som er tilpasset andre lesere enn en selv. Alt jeg måtte finne på å si og skrive gir jo god mening i mitt hode, men det er ikke sikkert at de assosiasjoner og argumenter som jeg synes henger på greip gjør det hos andre.  Derfor har jeg i det siste lekt meg endel med å skrive tekster i dialogform. Det er sikkert noe litt pretensiøst med dette, men det er først og frem...

Hvis man funderer på hvordan fremtidens arbeids- og utdanningsliv kommer til å se ut, så er det interessant å se på det som er alternativer til dagens dominerende tilnærming.  I Norge så er dagens norm 13 år i skole, før man tar høyere utdanning, gjerne i fem år. Eventuelt tar man 14 års utdanning, med de to siste i lære, får fagbrev og er ute i jobb. Den nye fullføringsreformen inneholder mange fine tanker og tiltak, og er et steg i riktig retning, men jeg synes fortsatt den gir uttrykk for et noe snevert utdanningsfokus.  Det er noenlunde enighet om at dagens samfunn kan kalles et "kunnskapssamfunn." Dette betyr blant annet at vi antar mer utdanning er nødvendig for å lykkes i dagens og fremtidens arbeidsliv. For at land skal kunne hevde seg i den skarpe internasjonale konkurransen er det nødvendig med en velutdannet befolkning (for kritiske diskusjoner av disse tema, se tidligere blogginnlegg her , her og her , og for en annen blogg enn min egen, se feks denne ).  Pr...