Hvordan og i hvilken grad påvirkes livene våre av skolen? Kan vi veie positive og negative effekter opp mot hverandre, og hvordan ser disse effektene ut sammenlignet med andre faktorer som påvirker våre liv?
Det er selvsagt et komplisert spørsmål, hvor alle svar må inkludere mange forbehold, men flinke folk har i mange tiår gjort sitt beste for å gi oss noen svar. I boken How schools really matter: Why our assumption about schools and inequality is mostly wrong (University of Chicago Press 2020) oppsummerer Douglas B. Downey endel av denne forskningen. Downey er professor i sosiologi ved Ohio State University, og han argumenterer for å revurdere noen etablerte antakelser om hvordan skolen fungerer. (Boken dreier seg om det amerikanske skolesystemet, men som vi skal se så er mye av hans påstander anvendelige også utenfor USA).
Dette er ikke tenkt som en bokomtale, men for ordens skyld så kan jeg nevne at boken er behagelig lettlest, ikke lastet med unødvendig tungt begrepsapparat, og kortfattet (140 sider, og et par tekniske tillegg om metodebruk og empiri). Argumentasjonen er enkel å følge, og Downey diskuterer underveis en rekke innvendinger til hans grunnargument. Nå skal det innrømmes at en viktig grunn til at jeg likte boken var fordi den føles som en bekreftelse på endel antakelser jeg har gjort meg om skolen (se feks her og her).
Utdanningssosiologi
I utdanningssosiologien er det tradisjonelle synet at "schools are an engine of inequality." (Downey 2020, s.3, bare sidetall fra nå av) Mer velstående barn lever i mer velstående områder med bedre skoler, de har bedre forutsetninger for å klare seg i skolen, og alt i skolens innhold, språk og forventninger forsterker denne dynamikken. Skolen forsterker de ulikheter som allerede finnes i samfunnet. Den forsterker måtene både økonomisk og kulturell kapital går i arv.
Downey mener at det er mye feil ved denne antakelsen. Når vi observerer ulikhet så må vi spørre: Har disse ulikhetene oppstått her, eller er det snarere ulikheter som oppstår andre steder i samfunnet, og som bare reflekteres i denne spesifikke situasjonen? Som Downey skriver: "Schools are more the place where we observe inequalities and less the place where they are produced. They reflect more than generate inequality." (s.67) Og hvis ulikheten ikke først og fremst er skapt i skolen, så bør vi kanskje også revurdere hva vi forventer at skolen skal kunne gjøre med disse ulikhetene? "At its worst, school reform is a distraction from the more fundamental changes we need to reduce inequality." (s.9) Ok, dette er en interessant påstand, som sjelden blir fremhevet i skolepolitikken. Men, vi må spørre oss, stemmer det virkelig at skolen betyr så lite?
Mindre enn vi tror
Boken åpner med at Downey leser en eldre artikkel, hvor en setning får ham til å stoppe opp. "Det er ikke mulig," tenker han. Her er setningen: "The 12 years of school, each year made up of 180 six-hour days, add up to 12960 hours, or about 13% of the waking life of a youngster's first 18 years." (s.13) Kan det virkelig være mulig at barn bruker kun 13 prosent av deres våke liv i skolen? Downey gjør regnestykket for sin egen sønn, og innser at det stemmer. Det varierer selvsagt litt, men det er bare snakk om noen prosentpoeng. For Norge så gjorde jeg et veldig grovt overslag, inkludert endel SFO-tid (40 timer i uken x 39 uker x 13 år = 20280 timer) og endte på omtrent 22 prosent av deres våkne tid. Og dette går ut ifra at de sover 10 timer i snitt gjennom alle disse årene, noe som er lite sannsynlig.
Downeys poeng er todelt: "First, we underestimate how much early childhood shapes children's skills and learning trajectories. [...] Second, most people overestimate how much schools matter." (s.14-15) Vi snakker så mye om hvordan skolen skal bli bedre, men vi glemmer at den spiller en langt mindre rolle enn vi tror.
Barn begynner på skolen med svært forskjellig utgangspunkt. Forskjeller som er til stede før skolestart gjenspeiles temmelig nøyaktig i resultatene ved utgangen av obligatorisk skolegang (s.17). Mye av grunnen til at man lykkes i skolen ser ut til å være på plass allerede før man starter på skolen.
Et annet problem i vurderingen av skolens effekt på læring er at vi måler elevers utvikling fra år til år, men uten at vi er i stand til å skille meningsfullt mellom tiden de tilbringer i skolen og tiden utenfor skolen. Men noen nyere undersøkelser gir bedre muligheter til å trekke slike skiller. Downey har arbeidet med studier hvor datamaterialet stammer fra to tester samme året, en fra like før sommeren og en litt etter sommeren såkalte seasonal comparison studies (omtalt i tillegg B i boken). Dermed måles ikke bare læring generelt, men man får en bedre indikasjon på forskjeller i hvor mye barn lærer i løpet av sommeren. Kort fortalt så dukker det opp da opp en viktig forskjell i hvor mye læring som skjer i sommermånedene. Hos barn med lav sosioøkonomisk status (SØ) finner man en svak nedgang, mens det hos barn med høy SØS skjer en svak oppgang. "The reason this could happen is because the variation in children's nonschool environments is probably much greater than the variation in children's schools." (s.36)
 |
| Figur 3.2, fra Downey 2020, s.39 |
Downeys påstand at de største forskjellene i skoleprestasjoner kan spores til tiden før skolestart, og til feriene. I tiden hvor elevene er i skolen blir man ikke kvitt disse forskjellene, men de øker i alle fall ikke. Det kan til og med se ut til at de minker så smått. Men altfor lite til å utligne dem, selv over flere år.
Mange skoler som har dårlig gjennomsnitt målt på standardiserte tester fremstår langt bedre om vi ikke inkluderer sommerferien: "schools serving disadvantaged children look better if evaluated to gains during the nine-month school period than over a twelve-month calendar." (s.34)
Mest positiv (men liten og paradoksal) effekt
Det er større variasjon utenfor skolen, og dermed vil skolens snevrere omgivelser bremse ulikheter fra å forsterkes: "This standardization of curriculum can play an important compensatory role by exposing children from a wide range of nonschool environments to similar content." (s.88) Selvsagt, dette kan låte både bra og skummelt, avhengig av hvordan man ser dette, og på hvilken måte man oppnår denne effekten. Med brutalitet kan vi gjøre alle "like", som den greske myten om Prokrustes seng forteller oss. Downeys poeng er bare å si at alle lærer i skolen, og de best stilte mister litt av deres relative fordel i utviklingshastighet.
Forventer vi for mye av skolen?
Ja, det er dessverre akkurat det vi gjør. Vi forventer for mye og feil ting (se her for tidligere innlegg om tema). Selv oppsummerer Downey det slik: "When it comes to understanding inequality, schools play a smaller role than most people think. Achievement gaps are formed much more by inequalities in family conditions than by unequal school conditions. And because children spend most of their time outside schools, and because families vary more than schools, families end up being a huge confound for understanding how schools matter. The result is that too often researchers observing differences in outcomes between children attending different schools have misattributed those differences to the schools themselves." (s.81)
Hele bokens grunnpoeng er at om vi vil oppnå noe slik som reell større rettferdighet, sjanselikhet eller sosial mobilitet, så må vi lete utenfor skolen og skolepolitikken, og ideen om utdanning som løsningen på mange samfunnsproblemer. "My main point is not so much that school reform can't help but that it's unlikely to be the most efficient way to reduce inequality." (s.78) Men om vi lykkes med slike tiltak og politikk så vil dette ganske sikkert også reflekteres i skolen.
Dette er lettere sagt enn gjort. Vi har blitt så vant til å tenke på skolen som nøkkelen til sosial mobilitet og rettferdighet at vi slutter ofte fra observert ulikhet til at denne ulikheten er forårsaket der hvor den blir observert. Og siden så mye av den ulikheten vi ser blant barn observeres i skolen så får skolen også uforholdsmessig mye av skylda. Og siden skolen (på et vis) er et temmelig klart avgrenset område av samfunnet, så er det lettere å kjempe for reformer og forbedringer her, enn å nærme oss disse spørsmålene med andre midler.
"Am I suggesting that people really want a school-based explanation for inequality? Yes, that's exactly what I'm saying. To clarify, it's not that people want schools to increase inequality, but rather they want a school-based explanation for inequality. And unfortunately for schools, both liberal and conservative political groups are motivated in this way (for different reasons of course). When people want a certain explanation to be true, they are prone to downplaying contrary evidence." (s.95)
Oppsummering
Downey skriver om den amerikanske skolen og skolepolitikken. Han avslutter boken med et forsvar at en utvidelse av velferdsstaten, for ulikhetene er langt større enn hva skolen kan hanskes med.
"My thesis should be understood as proportionate - not that combatting inequality via schools in completely misguided, but rather that we currently put too much emphasis on schools and too little on early childhood. Perhaps The Assumption's greatest cost is the way it promotes an overly critical view of schools and thereby diverts attention away from the root sources of inequality. In that way the direct costs of combatting inequality via school reform may be modest, but the indirect costs much greater. A school-centric approach to reducing achievement gaps can result in spending resources in a suboptimal way." (s.111)
Hva kan boken si oss om den norske situasjonen? Her har vi jo en velferdsstat som amerikanerne bare kan drømme om. Vi har nok likevel en tendens til å sette stadig flere ulikhetsproblemer i et skoleperspektiv, bruke midler på suboptimalt vis, og jeg er helt overbevist om at vi forventer for mye av skolen. Implisitt betyr dette også at vi forventer for lite av andre institusjoner og mulige tiltak. Og så lenge skoleforventningene forblir høye så forblir sjansene lave for at vi oppdager hva disse andre tiltakene kan være. Vil vi kanskje kunne lykkes bedre i skolen og i samfunnet generelt, om ansvaret for disse oppgavene fordeles bredere?
Her er noen tanker om blogging og sosiale media.
For en fullstendig oversikt over så å si alle bøker og artikler jeg har benyttet meg av i løpet av arbeidet med denne bloggen, klikk lenken under:
- Downey, Douglas B., (2020), How Schools Really Matter. Why Our Assumption about Schools and Inequality Is Mostly Wrong, University of Chicago Press