Det er lærermangel i skolen og stort frafall blant lærere i yrket. Det utdannes langt ifra nok lærere. Skolen som system er nok "for stort til å feile." Likevel, noe bør åpenbart gjøres. Men hvorfor er så å si alle foreslåtte løsninger og tiltak på disse problemene så fantasiløse? Er vi så bundet fast i lover og forventninger at vi ikke makter å prøve noe nytt?
For hundre år siden var det en selvfølge at vi måtte drive med skoleforsøk og hele tiden søke etter bedre måter å drive skole og utdanning på. Man kan for eksempel se lese mange tekster om dette fra Helga Eng (1875-1966), Norges første professor i pedagogikk (Lønnå 2002, s.144-150). Idag er vi så fastlåst i forventninger og en satt forståelse av hva skole skal være at vi ikke makter/tør/vil forsøke noe som bryter med dette systemet. Selv om vi antakeligvis vet at vi burde.
Ingen helhetlige alternativer eller løsninger finnes. Såpass er selvsagt. Men denne mangelen innebærer ikke at det lureste vi kan gjøre er å fortsette mer eller mindre som før, snarere tvert imot. Vi kan ikke bare fortsette å snakke om å skaffe flere kvalifiserte lærere når vi for øyeblikket ser ut til å streve med å holde på de vi har. Om vi ikke begynner å bruke mer tid, penger og energi på å skape en bedre skole for både elever og lærere så vil dette problemet bare bli verre over tid. Vanskeligheten med å holde lærere i yrket er bare et av mange tegn på dette.
Vi må tørre å diskutere om skolen virker slik vi vil at den skal virke, om vi kanskje forventer for mye av skolen som samfunnsinstitusjon, og hvordan vi kan gi unge mennesker bedre adgang til arbeidslivet via andre veier enn mer skole. Vi må diskutere hvordan lærerrollen har endret seg og hva dette betyr for læreryrkets status. Vi har lært en hel del av de som har prøvd ut hjemmeundervisning. Vi gir ikke opp dagens system hvis vi tør å snakke om alternative løsninger. Vi kan ikke bare holde oss til dagens rammeverk fordi vi tror at noe annet ville anses som å svikte dagens system. Gitt de problemene vi står ovenfor er dessuten en slik holdning ganske uansvarlig.
 |
| Kilde: Library of Congress |
Det finnes mange bra folk som tenker nyttige tanker om hva vi kan gjøre bedre i skolen: Øyvind Børven, Elise Farstad Djupedal, Alexander Meyer, Ole Martin Moen, Bjørn Bolstad og Christian Lomsdalen for å nevne noen veldig få, flinke folk som jeg har blitt kjent med. Vi er ikke alltid enige, men det er da heller ikke så viktig. Det finnes nok av ideer i lille skole-Norge til å finne gode skoleforsøk det kan være verdt å prøve ut. Skolepolitikere, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet må innse at dette er tiltak som bør og kan prøves ut samtidig som vi forsøker å forbedre dagens system.
Å skyve ansvaret over på enkelte skoler, kommuner og fylker er ansvarsfraskrivelse. I et svar fra Kunnskapsdepartementet fra 4.februar 2022 om dette tema skrev saksbehandler: "Vi er enige i at forsøk er en fin måte for kommuner og fylkeskommuner å prøve ut alternative ordninger på. Kommunene og fylkeskommunene kan søke Utdanningsdirektoratet om å få gjennomføre pedagogiske eller organisatoriske forsøk." (privat epost) Problemet er bare at få kommuner og fylker tør å ta dette steget (ikke så rart, gitt det press og de forventninger som hviler på skolen fra alle hold), og at det ganske sikkert ville ha vært langt bedre om initiativ kom fra øverste hold i utdanningsnorge, siden det er her det øverste ansvaret ligger.
For en fullstendig oversikt over så å si alle bøker og artikler jeg har benyttet meg av i løpet av arbeidet med denne bloggen, klikk lenken under:
- Lønnå, Elisabet. (2002). Helga Eng. Psykolog og pedagog i barnets århundre. Fagbokforlaget.