I sin fantastiske bok Huck's Raft: A History of American Childhood, skriver historiker Steven Mintz om den innflytelsen puritanismen har hatt på våre ideer om barneoppdragelse. Selv om religiøse bøker om slike tema fra 1600- og 1700-tallet fremstår rå og brutale på oss idag, er de også på interessant vis slående like våre nåtidige overbevisninger. På mange måter ser vi i disse religiøse bevegelsene forestillinger om hvordan barn bør oppdras som fortsatt er med oss idag, i alle fall i den vestlige verden. At disse ideene ikke er universelle og evige, men relativt nye og heller uvanlige, er lett å konstatere om man ser på forskning på barns oppvekst verden over (Konner 2011, Lancy 2015, og for en ny populærvitenskapelig oversikt, se Doucleff 2021).
Jeg har bare lyst til å samle noen av Mintz beskrivelser av puritanske ideer om barneoppdragelse, og ende kort med noen spørsmål som vi kan ta med oss videre. Her kommer fire sitater fra bokens første kapittel, Children of the Covenant.
"The puritans were unique in their preoccupation with childrearing, and wrote a disproportionate share of tracts on the subject. [...] They were convinced that molding children through proper childrearing and education was the most effective way to shape an orderly and godly society. Their legacy is a fixation on childhood corruption, child nurture, and schooling that remains undiminished in the United States today." (Mintz 2004, s.10)
"No earlier people has ever invested greater responsibilities or higher expectations in their children than did the New England Puritans, but this heavy investment produced intense anxiety. The survival and success of the Puritan enterprise hinged on the willingness of the "rising generation" to maintain their parents' religious beliefs and ideals. [...] Young people were made to carry an awesome psychological burden. Morality, religion, indeed the future, depended on them. In secularized form, it is this mixture of hope and fear about the rising generation that remains Puritanism's most lasting legacy." (Mintz 2004, s.31)
Mintz understreker at man ikke må overdrive puritanerenes engasjement for et moderne skolesystem (Mintz 2004, s.21). Det de først og fremst understreket var viktigheten av utdanning, lære å lese og skrive. Men dette foregikk vel så ofte i private hjem, og fortsatt idag så er puritanske idealer tydelige i mange amerikanske hjemmeundervisningsmiljøer.
 |
| Thomas George Webster (1800-1886) - A Dame's School. Kilde: Wikimedia Commons |
#/media/File:Thomas_George_Webster_(1800-1886)_-_A_Dame's_School_-_N00427_-_National_Gallery.jpg){kind=link}
"In fact the Puritans were among the first groups to reflect seriously and systematically on children's nature and the process of childhood development. For a century, their concern with the nurture of the young led them to monopolize writings for and about children, publish many of the earliest works on childrearing and pedagogy, and dominate the field of children's literature." (Mintz 2004, s.12)
"During the sixteenth and seventeenth centuries, the Puritans wrote twice as many books in English on proper methods of rearing children as all other groups combined. Precisely because of their belief that children were born in sin, parents had to raise them with great care. Among the Puritans' most important legacies are the beliefs that early childhood is life's formative stage, that children are highly malleable and need careful training, and that parents should be preoccupied with children's spiritual well-being." (Mintz 2004, s.17)
De skrev altså dobbelt så mange bøker om barneoppdragelse som resten av den samtidige engelskspråklige verden til sammen! Og de spredte et nett av forestillinger og tiltak som i nedtonet eller modernisert variant fortsatt er med oss idag.
Men det er ingenting selvfølgelig eller naturlig med de tingene som vi antar er selvfølgelige og naturlige. Som journalist Michaeleen Doucleff skriver: "Many common practices–which we believe are essential or critical for raising children–aren't present in any other cultures around the world–or have begun to emerge only in recent times." (Doucleff 2021, s.24) Joseph Henrich og kolleger skrev i 2010 en viktig artikkel med navnet "The weirdest people in the world?" (weird er et akronym for "Western, Educated, Industrialized, Rich, and Democratic societies"), hvor de blant annet påpeker at deres funn "suggest that members of WEIRD societies, including young children, are among the least representative populations one could find for generalizing about humans." (Henrich et al 2010, s.1, se også Henrich 2020).
Som jeg har skrevet mye om i tidligere innlegg så er det et problem at vi vet så lite om hvordan barn ville ha lært og utviklet seg i andre miljøer og med andre forventninger enn de vi påfører dem og tar for gitt idag. Så mye av dagens rutiner og antatte nødvendigheter er produkter av historiske tilfeldigheter. Doucleff skriver om barneoppdragelse: "In fact, if you take a close look at many linchpins of modern Western parenting, you'll find surprisingly flimsy origin stories. These customs didn't catch on by proving to be effective or good for children, but rather because of timing and product placement." (Doucleff 2021, s.36).
Puritanismens iver etter å oppdra og utdanne barn var hovedsakelig religiøst motivert. I dagens "kunnskapssamfunn" har disse religiøse aspektene mer eller mindre fullstendig forsvunnet, men vår tro og fokus på utdanning som løsningen på en rekke samfunnsproblemer er i seg selv en nærmest utopisk forestilling (Vogt 2017, se tidligere innlegg her og her). Evig fordømmelse og synd lå til grunn for deres frykt for å feil, mens vi idag er redde for manglende sosial mobilitet, lønnsnivå, bruttonasjonalprodukt og levekår. Men i motsetning til sjelens evige frelse så er ikke disse disse mål evige og uforanderlige størrelser, og det er i alle fall ikke sikkert at skolen er beste viset å oppnå slike mål på. Så hvorfor insisterer vi på å forvente så mye av skolen alene? I hvilken grad er det dette systemet og dets innebygde forventninger som bidrar til stress og økt skolepress, som vi nå skal forsøke å fikse med livsmestring og lignende tiltak? Kanskje denne holdningen til barns behov og læring er like problematisk som mye annet ved det puritanske verdenssyn?
Her er noen tanker om blogging og sosiale media.
For en fullstendig oversikt over så å si alle bøker og artikler jeg har benyttet meg av i løpet av arbeidet med denne bloggen, klikk lenken under:
- Doucleff, Michaeleen, (2021), Hunt, Gather, Parent: What Ancient Cultures Can Teach Us About the Lost Art of Raising Happy, Helpful Little Humans, Avid Reader Press
- Henrich, Joseph (2020), The WEIRDest People in the World: How the West Became Psychologically Peculiar and Particularly Prosperous, Farrar, Strauss and Giroux
- Henrich, Joseph; Steven J. Heine; Ara Norenzayan, (2010), "The weirdest people in the world?", Behavioral and Brain Sciences, 33, no.2-3 (juni 2010)
- Konner, Melvin (2011) The Evolution of Childhood: Relationships, Emotion, Mind, Belknap Press
- Lancy, David F., (2015), The Anthropology of Childhood: Cherubs, Chattel, Changelings, Oxford University Press
- Mintz, Steven, (2004), Huck's Raft: A Story of American Childhood, The Belknap Press of Harvard University Press
- Vogt, Kristoffer Chelsom (2017), "The post-industrial society: from utopia to ideology", Work, employment and society, 2016, Vol. 30(2) ss.366–376