Gå til hovedinnhold

Skriverier om læringsteori

Måten vi snakker om læring på, hvilke ord og forståelsesrammer vi bruker, har mye å si for hva slags læring vi oppnår, ser etter og belønner, og hva slags læring som evt blir oversett. Disse innleggene fremhever derfor diverse begreper og forskning, og jeg forsøker å si noe om hva dette kan ha å si for læring og undervisning. 

Det er for eksempel utvilsomt mange problemer med hvordan vi snakker om forståelse i forbindelse med læring og skole. Mange barn har ingen klar formening om hva det vil si å forstå noe, og føler mest av alt at dette er en slags mytisk kunnskapstilstand som de selv ikke har oppnådd. Men akkurat som at det å vokse opp ikke innebærer en helt nye bevissthetstilstand og endelig forståelse av virkeligheten, noe alle opplever når de innser at de nå er voksne, men at de føler seg omtrent som de gjorde da de var yngre, så er ikke kunnskap og forståelse et slags nytt nivå som vi med ett plutselig oppnår. To av innleggene tar opp dette spørsmålet i mer detalj. 

På samme vis så er det er vanskelig å si, med noenlunde sikkerhet, at læring faktisk har skjedd, eller å virkelig skille mellom god og dårlig læring, kortvarig og langvarig, mellom det som ser bra ut på kort sikt og det som er effektiv læring på lang sikt, etc. 

Jeg har åpenbart ingen klare svar på alle disse spørsmålene, men jeg har i alle fall forsøkt å vise til interessant forskning og begrepsapparat som kan hjelpe oss med å diskutere disse tingene. Uenighet, korreksjoner og innspill som følge av disse innleggene er bare gledelig. 

Vivian Leroy Crisler (1885-1953), akustikkforsker. Kilde: Library of Congress



Her er lenker til fem innlegg om slike tema, og en kort oppsummering av innholdet. 

Ordet forståelse kan ofte være like forvirrende som det er klargjørende, og vi bygger ofte ferdigheter lenge før vi forstår hva det er vi driver med. Siden vi voksne er så vant til å forvente forståelse når vi gjør eller lærer noe, så er vi ofte for ivrige til å skape slik forståelse hos barn også. Men forståelse forut for ferdigheter kan like gjerne være en kilde til forvirring. 

Å vite at man ikke vet er også kunnskap og selvinnsikt, men det er en form for kunnskap som skolen ofte gir lite oppmerksomhet til. I verste fall så har misoppfatninger og kunnskapsløshet, kanskje på grunn av deres ofte enklere og mer unyanserte struktur, bedre kår i informasjonens økosystemer?

Vår tenking støtter seg i stor grad på kulturelle størrelser, på begreper og objekter som gjør oss i stand til å forestille oss og mentalt manipulere ideer og kunnskap. Hvordan påvirker slik verktøybruk våre tanker og læring, og hva har dette å si for skolen? 

Hvordan vår hjerne fungerer er sterkt preget av de evolusjonsprosesser som har ledet frem til oss. Våre muligheter for forståelse og læring er definitivt påvirket av denne historien, og om vi ønsker å forstå hvordan læring kan foregå på en måte som respekterer vårt biologiske rammeverk på best mulig måte, så gjelder det å forstå disse tingene. Vår rom- og stedssans, samt forholdet mellom bevegelse, kropp og tanke, er essensielle aspekter i denne sammenheng, og disse oversees ofte i mye av vår samtale om læring og skole. 

Å vite når vi ikke forstår er en essensiell komponent i en velutviklet forståelse. Men en slik generell innsikt beskytter oss ikke nødvendigvis mot å faktisk tro at vi forstår, når vi egentlig ikke gjør det. En av de mest slående svakheter ved vår egen kunnskap og vår forståelse av den, at litt kunnskap ofte ser ut til å gi oss en følelse av å forstå som ikke samsvarer med vår faktiske forståelse. Litt kunnskap er i mange tilfeller en årsak til misforståelser, vet at vi forenkler og overser essensielle aspekter, og tror at vi har mer peiling enn vi faktisk har.

----------------------------

Send meg gjerne en epost på sandakerlars[at]gmail.com



Noen tanker om vitenskap og vitenskapelighet.

For en fullstendig oversikt over så å si alle bøker og artikler jeg har benyttet meg av i løpet av arbeidet med denne bloggen, klikk lenken under:

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Kritikk av skolematematikken. Noen notater

I 2016 publiserte statsviter Andrew Hacker (f.1929) boken The Math Myth . Tittelen ser ut til å indikere at Hacker tar et steg bort fra sitt eget fagfelt. Men boken handler ikke om matematikk som sådan, men om hvordan matematikkfaget i skolen spiller en langt viktigere samfunnsrolle enn bare som fagformidling. Mange har innvendt at Hacker ikke er matematiker eller mattelærer, og at han kanskje burde bry seg om ting han kan mer om. Men boken handler altså ikke om selve mattefaget, men om hvordan vi som samfunn prioriterer og verdsetter matematikk, og hva slags aktiviteter barn og unge må fokusere på, om de skal komme inn på studier og konkurrere om ettertraktede arbeidsplasser.  Hackers opprinnelige kronikk fra 2012 i New York Times  fikk tittelen " Is Algebra Necessary? ", noe som åpenbart provoserte mange. Titler settes som kjent ofte av avisredaksjonen, og Hacker skriver at han helst ville ha kalt kronikken " How Much Mathematics Is Too Much? " (Hacker 2016, s.8)

Kilder til kjedsomhet

Hvorfor kjeder vi oss på skolen? Hva er det som påvirker hvordan vi opplever tiden på skolen, og læring mer generelt?  Veldig få ungdom synes skole er spesielt gøy, og i siste Ungdata-undersøkelse (8.trinn-Vg3) sier så mange som 73 prosent av sier at de kjeder seg . Omtrent 25 prosent oppgir i samme undersøkelse at de gruer seg til å gå på skolen. Samtidig oppgir jo 87 prosent av disse omtrent 140000 elevene at de trives på skolen, og 84 prosent som opplever at læreren deres bryr seg om dem. Leder for Ungdata-studien, Anders Bakken ved OsloMet, sier at trivselstallene har gått svakt nedover siden 1990-tallet, hvor omtrent 95 prosent oppga å trives på skolen.  Det er ingen tvil om at følelser spiller en viktig rolle i læring. Vi kjenner dette ganske godt fra egne erfaringer, og all forskning bekrefter slike antakelser (se feks Immordino-Yang 2015 for en oversikt). Vi lærer langt dårligere om vi ikke er interesserte, eller om læringssituasjonen domineres av negative følelser. Likevel hør

Noen kommentarer til Skolevegringsmysteriet av Brochmann og Madsen

La oss først snu på problemet og spørre: Hvorfor vil egentlig barn på skolen? Synes ikke de fleste at den er kjedelig og gørr? Jubler de ikke alle når det er ferie, eller om de får en ekstra fridag? Likevel går de aller fleste på skolen hver eneste dag. I tretten år, har det blitt. Vel, det er kanskje ikke så rart: de fleste vennene er der, det er der ting skjer. I ukedagene er de alle på skolen, så om man drar på lekeplassen i stedet er det ikke mange å leke med. Det sosiale presset er i tillegg stort (les: enormt), fra både voksne, familien og samfunnet generelt, og fra ens jevnaldrende, om enn på et annet vis. Men fra individets standpunkt er det altså ofte nok av grunner til å ikke ønske å være på skolen, og man kan jo spørre seg, hvorfor er det ikke flere som protesterer?  I deres nye bok Skolevegringsmysteriet  utforsker journalist og arkitekt Gaute Brochmann og psykologiprofessor Ole Jacob Madsen hva som kan være årsakene til at flere og flere barn sliter med å komme seg på skol