Gå til hovedinnhold

Skriverier om læringsteori

Måten vi snakker om læring på, hvilke ord og forståelsesrammer vi bruker, har mye å si for hva slags læring vi oppnår, ser etter og belønner, og hva slags læring som evt blir oversett. Disse innleggene fremhever derfor diverse begreper og forskning, og jeg forsøker å si noe om hva dette kan ha å si for læring og undervisning. 

Det er for eksempel utvilsomt mange problemer med hvordan vi snakker om forståelse i forbindelse med læring og skole. Mange barn har ingen klar formening om hva det vil si å forstå noe, og føler mest av alt at dette er en slags mytisk kunnskapstilstand som de selv ikke har oppnådd. Men akkurat som at det å vokse opp ikke innebærer en helt nye bevissthetstilstand og endelig forståelse av virkeligheten, noe alle opplever når de innser at de nå er voksne, men at de føler seg omtrent som de gjorde da de var yngre, så er ikke kunnskap og forståelse et slags nytt nivå som vi med ett plutselig oppnår. To av innleggene tar opp dette spørsmålet i mer detalj. 

På samme vis så er det er vanskelig å si, med noenlunde sikkerhet, at læring faktisk har skjedd, eller å virkelig skille mellom god og dårlig læring, kortvarig og langvarig, mellom det som ser bra ut på kort sikt og det som er effektiv læring på lang sikt, etc. 

Jeg har åpenbart ingen klare svar på alle disse spørsmålene, men jeg har i alle fall forsøkt å vise til interessant forskning og begrepsapparat som kan hjelpe oss med å diskutere disse tingene. Uenighet, korreksjoner og innspill som følge av disse innleggene er bare gledelig. 

Vivian Leroy Crisler (1885-1953), akustikkforsker. Kilde: Library of Congress



Her er lenker til fem innlegg om slike tema, og en kort oppsummering av innholdet. 

Ordet forståelse kan ofte være like forvirrende som det er klargjørende, og vi bygger ofte ferdigheter lenge før vi forstår hva det er vi driver med. Siden vi voksne er så vant til å forvente forståelse når vi gjør eller lærer noe, så er vi ofte for ivrige til å skape slik forståelse hos barn også. Men forståelse forut for ferdigheter kan like gjerne være en kilde til forvirring. 

Å vite at man ikke vet er også kunnskap og selvinnsikt, men det er en form for kunnskap som skolen ofte gir lite oppmerksomhet til. I verste fall så har misoppfatninger og kunnskapsløshet, kanskje på grunn av deres ofte enklere og mer unyanserte struktur, bedre kår i informasjonens økosystemer?

Vår tenking støtter seg i stor grad på kulturelle størrelser, på begreper og objekter som gjør oss i stand til å forestille oss og mentalt manipulere ideer og kunnskap. Hvordan påvirker slik verktøybruk våre tanker og læring, og hva har dette å si for skolen? 

Hvordan vår hjerne fungerer er sterkt preget av de evolusjonsprosesser som har ledet frem til oss. Våre muligheter for forståelse og læring er definitivt påvirket av denne historien, og om vi ønsker å forstå hvordan læring kan foregå på en måte som respekterer vårt biologiske rammeverk på best mulig måte, så gjelder det å forstå disse tingene. Vår rom- og stedssans, samt forholdet mellom bevegelse, kropp og tanke, er essensielle aspekter i denne sammenheng, og disse oversees ofte i mye av vår samtale om læring og skole. 

Å vite når vi ikke forstår er en essensiell komponent i en velutviklet forståelse. Men en slik generell innsikt beskytter oss ikke nødvendigvis mot å faktisk tro at vi forstår, når vi egentlig ikke gjør det. En av de mest slående svakheter ved vår egen kunnskap og vår forståelse av den, at litt kunnskap ofte ser ut til å gi oss en følelse av å forstå som ikke samsvarer med vår faktiske forståelse. Litt kunnskap er i mange tilfeller en årsak til misforståelser, vet at vi forenkler og overser essensielle aspekter, og tror at vi har mer peiling enn vi faktisk har.

----------------------------

Send meg gjerne en epost på sandakerlars[at]gmail.com



Noen tanker om vitenskap og vitenskapelighet.

For en fullstendig oversikt over så å si alle bøker og artikler jeg har benyttet meg av i løpet av arbeidet med denne bloggen, klikk lenken under:

Populære innlegg fra denne bloggen

Er "jeg vet ikke" riktig eller galt svar? - Litt læringsteori, del 2

"Thus the problem is not to get students to ask us what they don't know; the problem is to make them aware of the difference between what they know and what they don't." John Holt Jeg vil starte dette innlegget med å presentere det som blir konklusjonen: I veldig mange tilfeller så burde det å svare "jeg vet ikke" telle som et riktig svar, nettopp fordi det er i så mange tilfeller er riktig, det gjengir korrekt ens egen kunnskap, mye mer nøyaktig enn et vagt forsøkt på å fremstå som om man vet noe man ikke vet. Men, som mye nyere psykologisk forskning gang på gang har vist oss, så er selvinnsikt og reell kunnskap om egne handlinger og meninger temmelig høythengende frukt. Mange ting står i veien for å oppnå selvinnsikt: Vi får selvinnsikt, merkelig nok, ofte via andre mennesker, i deres reaksjoner på det vi gjør, og mange faktorer skaper støy i disse signalene. Noen av de verste støyfaktorer er stolthet, utrygghet, bedrevitenhet, et ønske om å impone...
Read more »

Litteraturoversikt (sist oppdatert 17.juli 2024)

Denne listen (påbegynt 24.mars 2020) er et forsøk på å samle alt det jeg leser og har lyst til å lese på et sted. Tanken er å sortere bøker og artikler innen noen kategorier, og fortsette å legge til og sortere etterhvert som tiden går. Ved å inkludere all info om hver kilde vil dette også gjøre det lettere å legge til referanser i hvert enkelt innlegg, noe som vanligvis er både kjedelig og overraskende tidkrevende. Kategoriene er mine egne, ment til å hjelpe meg finne frem til det jeg leter etter. Forhåpentligvis kan sorteringen, som stadig oppdateres, kanskje også hjelpe andre finne frem til ting de ikke har hørt om og lest før. Det kan sikkert være interessant for noen å se hva jeg kategoriserer som "allmen pedagogikk og forskning", og hva som havner under "alternativ pedagogikk". Jeg diskuterer gjerne disse valgene. Jeg tar veldig gjerne imot innspill på denne listen, særlig bøker og artikler som ikke er med, men som burde inkluderes. Angående formaterin...
Read more »

Imitation, age-mixing and informal learning situations

It is almost so obvious that it becomes invisible - children observe and imitate others in their surroundings. But is this something we facilitate and use as a valuable aspect of learning? Recently one morning we were sitting outside in the sun, reading and drinking coffee. After sitting there for a while, our neighbors’ six year old daughter walked out on her balcony about fifteen meters away from where we were sitting. She had brought a little chair, a book and a pencil, and sat down to draw or write. I had never seen her do this before, so I am quite confident that when she did this, she was imitating what we were doing in some unconscious way. Take any ordinary Montessori classroom. One basic element in such classrooms is that there is some form of age-mixing. Children in a class are within an age span of at least three years, and teachers avoid forming any groups according to age. At any given time, the children are all doing different things, investigating different subjects and ...
Read more »