Gå til hovedinnhold

Larry Cuban om skolesystem og skolereformer

Larry Cuban (f.1934) utga i 2021 boken Confessions of a School Reformer. Siden 1950-tallet har Cuban vært lærer, senere skoleinspektør. Siden 1981 har han vært professor ved Stanford, nå emeritus. Et par av hans mest kjente bøker er How Teachers Taught og Tinkering Towards Utopia. 



I Confessions of a School Reformer forteller Cuban to parallelle historier: hans egen karriere i skolesystemet, og om skolereformene som fant sted i løpet av samme periode. Den første perioden er ettermælet til de progressive reformene under Franklin D. Roosevelt, deretter er det borgerrettsbevegelsen på 50-70-tallet, og før vi til slutt får nye reformer med måling og testing som viktige verktøy. I stedet for en lengre omtale av Cubans bok, her er kort fra innledningen: 

"Binding together these seemingly different reform movements coursing through the American bloodstream over the past century were three common features: 
    Reformers had a serene faith in better schools ridding society of individual and societal injustices, including crime, discrimination, and economic inequities. They believed schooling could create successful individuals and render American institutions havens of democracy, sources of economic growth and social justice. 
    Reformers insisted that state and federal governments remedy political, social, and economic ills and be held accountable for the actions they take (or do not take). 
    In pursuit of these multiple goals, reformer sought deep policy and practice changes in public schools, yet they left untouched the existing age-graded school structure and its “grammar of schooling.” Thus, each generation of school reformers unknowingly ended up preserving, not altering, the basic structures of primary and secondary schooling." (Cuban 2021, s.9-10, min utheving)

Det er ganske slående at dette er hva Cuban lander på, etter så mange tiår med reform og endringsvilje. Men det understreker noe helt grunnleggende ved hva som mangler i skoledebatten, og det er en reell vilje og evne til å tenke i andre baner. 

Nå kan selvsagt ikke Cubans analyse enkelt overføres på norske forhold. Likevel, det er mye som er likt, i den forstand at vi i svært liten grad evner å tenke annerledes og forsøke noe nytt i den norske skolen. Det vil si, noen få forsøker, både med nye modeller og systemkritikker (omtalt mange steder på denne bloggen, feks her og her), men det hele ser ut til å prelle av på systemet som helhet. Samtidig snakkes det mye om nødvendigheten av å endre alskens deler av skolen (revurdereringer og evalueringer av seksårsreformen, Høyre som vil ha ungdomsskolereform, kunnskapsminister Tonje Brenna som vil ha en mer praktisk skole, osv). Felles for dem alle er at de egentlig bare gjør småendringer på skolen slik den er idag. I alt dette mylderet av flikking og små endringer, hvor snakkes det om muligheten for å faktisk endre skolen på mer grunnleggende vis? Det er underlig er at vi ikke engang ser ut til å ville forsøke. Er det virkelig slik som Cuban skriver, at vi uvitende opprettholder systemet slik det er? Eller er det bare at vi ikke prøver, og dermed ikke kan, forestille oss skolen på annet vis? 

----------------------------

Send meg gjerne en epost på sandakerlars[at]gmail.com

For en fullstendig oversikt over så å si alle bøker og artikler jeg har benyttet meg av i løpet av arbeidet med denne bloggen, klikk lenken under:

  • Cuban, Larry. (2021). Confessions of a School Reformer. Harvard Education Press.  

Populære innlegg fra denne bloggen

Hva ser vi for oss når vi leser? - Litt læringsteori, del 6

For en stund tilbake så leste jeg Mumle Gåsegg , et av de rareste og villeste norske folkeeventyrene, i engelsk oversettelse, til amerikanske fjerde- til sjetteklassinger, klassen min på en aldersblandet montessoriskole. Kort fortalt så handler eventyret om Mumle Gåsegg, som kommer ut av et gigantisk egg funnet på åkeren av fem gamle damer. Han er råsterk, spiser enorme mengder mat, og dreper mennesker, dyr og troll over en lav sko, før han til slutt slenger kongen ut i satelittbane rundt jorda. Les det på nytt om du ikke tror meg, eller enda bedre, hør på Lars Andreas Larsens opplesing av eventyret, hvor han får Mumle Gåsegg til å høres ut som Trygdebeistet fra Thomas Seltzers Trygdekontoret. Det er fantastisk. Jeg skal komme tilbake til hva elevene synes om historien. Selv om Mumle er temmelig amoralsk, er det likevel en moral her. Men først, det grunnleggende spørsmålet det skal handle om her: Hva har det å si for vår leseforståelse at vi kan se for oss det vi leser? Dette har fasc

Sosial mobilitet og ulikhet i USA, pågående notater

Dette innlegget vil være et forsøk på å samle endel informasjon om forskning på likhet og rettferdighet, sosial mobilitet og hvilke faktorer som spiller inn i disse prosessene. Dette er jo ekstremt kompliserte felter å kartlegge, og selv har jeg ingen fagbakgrunn til å ha noen personlig mening, men jeg vil forsøke å samle forskjellige statistikker og eksperters meninger. Kilde: Wikipedia. Opprinnelig fra Popular Science Monthly, 1916 Av forskjellige årsaker vil jeg fokusere mest på Norge og USA (i nåværende form, kun USA). Jeg er født, oppvokst, har studert og jobbet i Norge, med kortere opphold i Frankrike og Tyskland, og har nylig flyttet til USA. Dessuten bruker flere av bøkene og artiklene jeg siterer Norge (evt Skandinavia) som sammenligningsgrunnlag med USA, så det passer jo greit.  I første omgang så bare samler jeg masse info fra her og der, og skriver korte kommentarer til hva disse resultatene kan bety. Jeg vil si at hovedintensjonen er bare å samle en masse int

Leseferdigheter og tegneserier

Nylig ble siste runde med resultater fra PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) publisert. Norske 10-åringer viser en nedgang i leseferdigheter fra 2016. Jeg skal ikke diskutere denne undersøkelsen her (ser her for et fint blogginnlegg om de nyeste resultatene), men de gjør det fristende å tenke litt stort om leseferdigheter og leselyst.  Hvilke faktorer utenfor skolen er det som bidrar til å styrke eller svekke barns interesse for lesing og leseferdigheter?  Jeg skrev for en stund siden et langt innlegg om lesing, forståelse og relaterte tema , hvor et lite avsnitt handlet om tegneserier. Her er et par avsnitt fra det innlegget:  Mamma og pappa vokste opp på 50- og 60-tallet. På loftet i begge barndomshjem var det en tydelig fellesnevner: lass av tegneserier, fra Donald Duck & Co til Tempo. Det virker nesten som om etterkrigsgenerasjonen badet i tegneserier. Dessuten, tegneserier var kult, selv de kule gutta leste dem, og dette varte i flere tiår.  Store norske