Lars Sandåker

Et gammelt og fint minne fra fra årene med podkastlytting er da Start Up ble lansert i april 2014. Jeg tror jeg husker at de spilte utdrag av førsteepisoden på This American Life, og jeg satte stor pris på de første sesongene som fortalte om hvordan det var for Alex Blumberg å starte et podkastselskap, alle vansker og pinligheter inkludert. Siden har det blitt litt for mange podkaster å høre på, og jeg falt av lasset med Start Up, helt til jeg i sommer oppdaget at de aller siste episodene nettopp var sluppet, hvor de beskrev overtakelsen av Gimlet Media av Spotify. Men det er ikke Start Up og podkastselskapoppkjøp jeg skal skrive om her. For jeg oppdaget samtidig at nest siste sesong av podkasten , etter at de hadde fulgt oppstarten av Gimlet, og fulgt diverse småselskaper i sesonger og episoder (totalt 8 sesonger og 93 episoder), som ble sluppet i november og desember 2018, er 7 episoder om Success Academy, Eva Moskowitz's system av skoler i New York. Man er selvfølgelig helt...

Idag, lørdag 7.desember, sendte NRK P2, i programmet Verdibørsen , en samtale mellom filosof Ole Martin Moen og idehistoriker Espen Schaanning. Moen er jo temmelig fast inventar i programmet, men jeg kan ikke huske å ha hørt Schaanning der før. Idag var det et segment som skal fortsettes neste lørdag, under den snurrige tittelen "To som er enige om noe de fleste er uenige med dem i". Fra NRK.no Og idag snakket de altså om skole. Jeg opplevde det som et friskt pust etter noen uker med mye skoledekning i media, i forbindelse med læreplanreformen og PISA-resultatene. De snakket kort oppsummert blant annet om (og jeg slenger inn kommentarer her og der): Hvordan har det seg at vi føler det så presserende og viktig at alle barn skal lære det samme, og at de skal lære så mye? Schaanning har mange ganger påpekt at dette nødvendigvis skaper endel tapere, og disse blir det nettopp fordi vi insisterer på å "hjelpe" alle på samme vis. Dessuten så er det mye av det vi...

Dette er egentlig en videreutvikling av noen tanker som vi først kom inn på i podkasten ( ep.54 ) tidligere i år. Det er en slags metarefleksjon rundt hvordan vi forstår og benytter oss av argumenter, og inneholder noen poenger som jeg tror er nyttige i enhver sammenheng hvor argumenter benyttes (dvs alltid). Mine poenger er til en viss grad omformuleringer og anvendelser av tema som blir omtalt i Hugo Mercier og Dan Sperbers bok The Enigma of Reason: A New Theory of Human Understanding (2017). Det er en rik og interessant bok, temmelig tung til tider, som kan gi et bidrag til en rekonfigurering av vår forståelse av hvordan vi bruker vår fornuft. Et par sitater gir en grei innføring i hva forfatterne er ute etter å gjøre: " Why do you think this? Why did you do that? We answer such questions by giving reasons, as if it went without saying that reasons guide our thoughts and actions and hence explain them. These reasons are open to evaluation: they may be good or bad. Good reas...

Jeg går for tiden hele tiden rundt og har lyst til å skrive flere lange tekster om bøker om skole, men har i det siste ikke hatt tid til slik. For min egen del er det utrolig nyttig å skrive ned disse tingene, det virker mer klargjørende enn jeg hadde trodd, og det er lett å se at det kan bli vanedannende. Å få skrevet ned, forklart og klargjort mine egne tanker og følelser (for deler av dette er jo foreløpig ikke mer enn det) om skole og læring virker ofte som et litt uoverkommelig stort arbeid. Forskjellige deler av argumentasjonen henger sammen, og det føles som en invitasjon til misforståelse og intensjonell eller tilfeldig feiltolkning når man skriver uten å kunne få med alt. Midt i disse tider med nye læreplaner er det mange som er optimistiske på skolens vegne. Nå skal det bli rom for bedre skole, med mer læring og trivsel. Om det stemmer så er jo det vel og bra, jeg skal gjøre mitt beste for å se og anerkjenne de forbedringer som faktisk skjer. Likevel, for min egen del er ...

En av de mest konsistente og hardarbeidende skolepodkastene i Norge er Lektor Lomsdalens innfall . Podkasten drives av Christian Lomsdalen, som i tillegg til å være lærer og podkastprodusent, er styremedlem i Human Etisk Forbund. Podkastene er nå oppe i 184 episoder, alle om et eller annet skolerelatert tema, og er herved anbefalt fra min side. Fra lektorlomsdalen.no Siste episode så langt, nr.184, er med Arne Holte, og handler om psykisk helse i skolen. Holte er professor emeritus i helsepsykologi ved UiO, og har tidligere vært assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet (mer info finner man på hans hjemmeside ).  Jeg vil skrive ned noen tanker som dukket opp mens jeg hørte på denne episoden, og det ble en formiddagstur i skogen med mye rabling i notatboka. Det blir først en gjennomgang av noen positive punkter, før jeg forsøke å peke på hva jeg eventuelt opplevde som mangelfullt, og hvorfor.  Psykisk helse, både som et individuelt og samfunnsmessig sp...

Annika Sander og Eirik Riis Mossefinn har skrevet boken Privatskoleparadokset. Kunsten å tjene penger i et marked som forbyr profitt, nylig utgitt på Forlaget Manifest. Om man har lyst til å delta i en nyansert og fornuftig samtale om skolepolitikk i Norge idag så er dette en veldig nyttig bok å lese.  Boken er ikke lang, bare 150 sider før fotnoter, og inneholder nok nye innsikter og spennende intriger til at den etter min mening blir riktig underholdende. Forfatterne beskriver klart og tydelig noen av de grunnleggende motsetningene i måten privatskoler finansieres på i Norge idag. De viser hvor lett mange aktører har tatt ut personlig gevinst fra en pott som i stor grad består av offentlige tilskudd, i et system hvor profitt ikke er tillatt. De gir ingen klare svar, det skulle bare mangle, men de gjør det vanskelig å overse eller forenkle disse problemene i fremtiden. Det er mulig at boken inneholder mange faktaopplysninger og beskrivelser som snakker litt forskjellig...

Kanskje det aller viktigste spørsmålet å bruke tid på når man forsøker å kritisere skolen og de mest utbredte forestillinger om hva skolen bør være, er "hva er alternativet?" Selv om moderne skole egentlig ikke er en veldig gammel institusjon (nøkkelårstall i Norge: 1739, 1860,1889, 1959, 1969, 1997, får ta en historiegjennomgang ved en annen anledning), så tar vi den i dag veldig for gitt, og med det antar vi også at den er nødvendig. Jeg blir mer og mer overbevist om at dette er en nødvendighet med modifikasjoner, for å si det sånn, men siden det er en litt uvanlig tanke, om enn ikke en helt ny tanke, så må den forklares en hel del. Men hvor starter man for å innføre noen nye alternativer i en slik tettpakket forestillingsverden? Jeg tror at en nyttig plass å starte er å beskrive og drøfte noen alternativer, som i det minste antyder muligheten av noe annet. At noen lykkes gjennom å velge et alternativ til normen er selvfølgelig ikke et fullgodt argument for at dette a...