Lars Sandåker

La oss tenke oss at det plutselig fantes midler og politisk vilje til å utvide hva som finnes innad vårt offentlige skolesystem, hva burde vi forsøke å få til? Hva slags utvidelser synes jeg at vi trenger? Problemet med all debatt om skole er at den foregår i et nærmest komplett fravær av kunnskap om hva som ville ha skjedd med barn som levde i dagens samfunn, men som ikke gikk på skolen. (se her , her og her for noen tidligere innlegg om tema). La oss holde oss til Norge, og la oss anta at disse ikke ville vært barn i spesielt konservative kristne familier eller en eller annen ideologi som fikk dem til å holde barna hjemme eller sende dem på privatskole. La oss tenke oss helt vanlige barn, gjennomsnittlige på gjennomsnittlig vis, hvordan ville slike barn klart seg annerledes om de ikke gikk på skole? Hva ville de savnet og hva ville de ha fått mer av enn dagens skolebarn? Det er dette spørsmålet jeg mener vi er helt kunnskapsløse om.  Vi kan spørre: Hvor godt funker skolen? Vel,...

Godt nyttår alle sammen. Det er selvsagt umulig å si hva det nye året kommer til å by på, men jeg har visse indikasjoner, og det kommer garantert til å bli et annerledes år på mange vis. Vi lar det stå ved det.  Jeg håper også på et år hvor det skjer interessante ting på skolefeltet. Det er over to år siden jeg begynte å skrive på denne bloggen, og det har blitt nesten hundre innlegg. Skrivingen (og den allerede eksisterende podkasten ) har ledet til en haug med fine samtaler og gode bekjentskaper. Og selv om det ikke alltid føles slik, så tror jeg at jeg har endret mening om en god del saker og ting hva skole og læring angår.  I dette innlegget vil jeg drøfte noen forskjellige tema som jeg både har skrevet om før og planlegger å skrive mer om i fremtiden. Often så kan en rask og skissemessig utforskning være en fin start, og så håper jeg at det kanskje melder seg noen spørsmål hos leseren, og at jeg kanskje får noen nyttige innspill eller kritikker.  Wilhelm Larsen, humo...

I 2016 publiserte statsviter Andrew Hacker (f.1929) boken The Math Myth . Tittelen ser ut til å indikere at Hacker tar et steg bort fra sitt eget fagfelt. Men boken handler ikke om matematikk som sådan, men om hvordan matematikkfaget i skolen spiller en langt viktigere samfunnsrolle enn bare som fagformidling. Mange har innvendt at Hacker ikke er matematiker eller mattelærer, og at han kanskje burde bry seg om ting han kan mer om. Men boken handler altså ikke om selve mattefaget, men om hvordan vi som samfunn prioriterer og verdsetter matematikk, og hva slags aktiviteter barn og unge må fokusere på, om de skal komme inn på studier og konkurrere om ettertraktede arbeidsplasser.  Hackers opprinnelige kronikk fra 2012 i New York Times  fikk tittelen " Is Algebra Necessary? ", noe som åpenbart provoserte mange. Titler settes som kjent ofte av avisredaksjonen, og Hacker skriver at han helst ville ha kalt kronikken " How Much Mathematics Is Too Much? " (Hacker 2016, s.8) ...

Å benytte tvang er kompliserte greier. I hvilke situasjoner bør vi benytte den? Og hvordan skal vi kommunisere tvangen, når vi først har bestemt oss for å benytte oss av den?  I et klassisk intervju med den slovenske filosofen Slavoj Zizek på Barry Nolans program Nitebeat  fra tidlig 2000-tall, drøfter Zizek forskjellige former for tvang. Sett at du er forelder til et barn, og du vil at det skal besøke bestemor på søndagen. Man kan være den gammeldagse typen, "a good, old-fashioned, totalitarian father", som sier: "Du skal besøke bestemor på søndag, om du vil eller ikke!" Tvangen er ytre og direkte, man kan protestere, men ingen virkelig skade er skjedd. Opp mot dette setter Zizek "a tolerant, postmodern father", som sier: "Du vet hvor glad bestemor er i deg, men du må bare besøke henne hvis du selv virkelig har lyst til det."  Hans enkle poeng i denne sammenheng er at barn ikke er idioter, og de forstår godt at det finnes tvang også i dette and...

Jeg har lenge vært glad i Jens Bjørneboes bøker, men tross stor interesse for skole og skoledebatt hadde jeg likevel aldri lest Jonas . Så da jeg fikk Simon Malkenes nye bok Salamandertesten i hendene, var det endelig den anledningen jeg trengte for å få lest Bjørneboes klassiske roman fra 1955. Og som så ofte med gode bøker man endelig får lest, gnagde det i meg: "hvorfor har jeg ikke lest denne tidligere?"  Jeg har nok antatt at Jonas er en slags lang og seigpint versjon av dødsscenen til lille Marius i Alexander Kiellands bok Gift fra 1883. Men akkurat som Gift  er langt mer enn latin og barn som dør, så er Jonas langt mer enn en trist gutt i skolen. Malkenes spør: " Men handler Jonas egentlig om skole? Er boken egentlig en skolekritikk? " (Malkenes 2021, s.7) Både ja og nei kan man si. Selvsagt handler boken om mer enn skole, heldigvis. Men den handler hovedsakelig om skole, hvordan skolen formes av krefter som ofte er større enn skolen selv, større enn de men...