Lars Sandåker

" We are often taught that the more competitive and complicated the world gets, the more specialized we all must become (and the earlier we must start) to navigate it ." (s.6) Dette skriver David Epstein i introduksjonen til sin bok Range.  Why Generalists Triumph in a Specialized World fra 2019. Kort fortalt så er bokens kjernebudskap at våre forestillinger som læring, kunnskap og hva slags veier som leder til nye innsikter, er merkelig snevre. Som det skal vise seg baserer disse forestillingene seg på gale analogier og historier som utgjør unntaket snarere enn regelen, og det er nok av forskning på disse tema: " I dove into work showing that highly credentialed experts can become so narrow-minded that they actually get worse with experience, even while becoming more confident—a dangerous combination. And I was stunned when cognitive psychologists I spoke with led me to an enormous and too often ignored body of work demonstrating that learning itself is best done slow...

"Thus the problem is not to get students to ask us what they don't know; the problem is to make them aware of the difference between what they know and what they don't." John Holt Jeg vil starte dette innlegget med å presentere det som blir konklusjonen: I veldig mange tilfeller så burde det å svare "jeg vet ikke" telle som et riktig svar, nettopp fordi det er i så mange tilfeller er riktig, det gjengir korrekt ens egen kunnskap, mye mer nøyaktig enn et vagt forsøkt på å fremstå som om man vet noe man ikke vet. Men, som mye nyere psykologisk forskning gang på gang har vist oss, så er selvinnsikt og reell kunnskap om egne handlinger og meninger temmelig høythengende frukt. Mange ting står i veien for å oppnå selvinnsikt: Vi får selvinnsikt, merkelig nok, ofte via andre mennesker, i deres reaksjoner på det vi gjør, og mange faktorer skaper støy i disse signalene. Noen av de verste støyfaktorer er stolthet, utrygghet, bedrevitenhet, et ønske om å impone...

" Children are born wanting to find things out. But schools have, by and large, done little to build on this valuable impulse. In fact, when children get to school, they ask fewer questions, explore less often and with less intensity, and become less curious. One of the great ironies of our educational system is that it seems to squelch the impulse most essential to learning new things and to pursuing scientific discovery and invention. " ( The End of the Rainbow , s.187-188) Susan Engel er professor i psykologi ved Williams College, Massachussets, hvor hun forsker på barns læring og nysgjerrighet, og hvordan innsikter fra psykologiforskningen kan påvirke fremtidens skole. I dette innlegget vil jeg trekke ut noen innsikter og poenger fra to av Engels bøker, begge fra 2015:  The End of the Rainbow: How educating for happiness (not money) would transform our schools, og  The Hungry Mind: The Origins of Curiosity in Childhood. Jeg kom først over denne siste boken for noen...

Min tanke med å skrive på denne bloggen har hele tiden vært å finne frem til noen gode kritiske spørsmål, og forklare så tydelig som jeg klarer hva jeg mener er problematisk med skolen slik vi driver den i dag. Noen av innleggene blir lange kommentarer til artikler og bøker jeg leser. Det er mulig mange andre synes disse er interessante å lese, men det er nok også en ineffektiv måte å nå frem til de som kanskje ikke er så interessert i disse spørsmålene i utgangspunktet. Det er veldig viktig for meg å ikke virke for kritisk eller ukonstruktiv. Samtidig er det vanskelig å ikke bli litt frustrert over hvordan skolepolitikkens treghet også gjør det vanskelig å oppdage alternativer til det vi gjør idag. Barn har selvsagt rett til å gå på skole, men den rettigheten er idag mest av alt en plikt, og jeg skulle gjerne likt å se den personen som kan forsvare slik filosofisk akrobatikk i en diskusjon feks med en gruppe ungdomsskoleelever. Litt oppsummerende, her er noen poenger som jeg h...