Lars Sandåker

Hvor er det vi tenker? Eller, hvor er tankene våre? På en måte er det selvsagt: Vi tenker inni hodet. Likevel, både gammel visdom og ny hjerneforskning viser oss at det er mange nyanser å utforske her, fullt så enkelt er det ikke.  Vi tenker i bilder og begreper, vi tenker konkret og abstrakt, og vi lager oss ofte mentale modeller for å forstå, huske og analysere. Vi kan rotere mentale objekter rundt i hodet, både i metaforisk forstand (for eksempel, vi reflekterer over diverse aspekter ved den norske statsmodellen, de tre statsmakter og hvordan de forholder seg til hverandre) eller bokstavelig talt, ved å mentalt rotere et objekt vi ser for oss (vanlig del av mange kognitive tester , feks denne ).  I boken  How the Mind Works gjenforteller Steven Pinker en vits som passer fint her: " [T]wo carpenters are hammering nails into the side of a house, and one asks the other why he is examining each nail as he takes it out of the box and throwing half of them away. 'They're def...

Hvor mange av oss voksne, spesielt lærere og foreldre, vet hva virkelige vitenskapelige eksperimenter egentlig er for noe? Noe av vitenskapens kjerne er en kritisk holdning til egne antakelser, så vi kan i det minste tillate oss litt tvil hva dette første spørsmålet angår. Kanskje vi egentlig ikke vet så godt, og må innrømme vår uvitenhet eller usikkerhet. Er det så ille?  Hva er det vi egentlig forsøker å lære bort til barn og unge i skolen, når vi snakker om vitenskap og eksperimenter? Er det snakk om å formidle fakta, eller lære dem måter å tenke på? Eller er det kanskje allmenndannelse, siden vi lever i et samfunn som er sterkt preget av moderne vitenskap og teknologi?  Ideelt sett så er det jo alle disse tingene, og mer. Våre idealer om skole og utdanning er jo egentlig tydelige nok. Elevene skal få innsikt i samfunnets verdier og kunnskapsgrunnlag, og utforske disse selvstendig, drevet av nysgjerrighet, veiledet av opplyste voksne. Problemene, vil jeg påstå, oppstår mer ...

Det er vanskelig å tenke på noe annet enn amerikansk politikk nå om dagen. Særlig når man bor i USA. Det er plagsomt og distraherende, frustrerende, interessant og nervepirrende, alt på en gang. Så jeg tenkte jeg skulle forsøke å oppdrive litt orden i tankene mine om mye av det som skjer her ved å skrive om det. Som alltid så er håpet og målet at skriving som er nyttig og interessant for meg selv, også kan være nyttig og interessant for andre.  Fortiden, når man leser om den i bøker, virker nesten uunngåelig oversiktlig, og vi har vanskelig for å unngå å tenke at det som skjedde måtte liksom skje. Men enhver dag i historien, idet den hadde sin lille runde i nåtidens rampelys, føltes vel egentlig omtrent slik dagen idag føles: Vi vet ikke hva som kommer til å skje, og ingen, selv ikke de mektigste i samfunnet, har en klar anelse om hvordan ting kommer til å ende opp, og ingen har full kontroll over prosessen.  I ethvert demokrati er jo ethvert valg avgjørende, men noen valg føl...

Etter noen vår- og sommermåneder med temmelig konstant skriving på denne bloggen, har tempoet gått noe ned de siste par månedene. Det er det sikkert mange årsaker til. I stedet for et fullverdig innlegg vil jeg har bare drøfte noen av de temaene som dette arbeidet har fått meg til å fundere på. Om jeg ikke har endret mening om alle disse temaene i løpet av det siste året, så har jeg i alle fall innsett at de er mer viktige enn jeg tidligere trodde, og et slikt endret perspektiv har fått meg til å se på hele skoledebatten litt annerledes.  Jeg legger også ved noen lenker til tidligere innlegg som på forskjellig vis har drøftet disse tema, ofte i langt mer utførlig form.  Kilde: Eget bilde Et slag for mer lært kunnskapsløshet  Mye av det jeg tenker om dagens skole og læringssyn har jeg allerede skrevet om i et eller annet innlegg. Det blir mer og mer tydelig for meg at litt av problemet i samtaler om slike tema er at vi tar litt for mye for gitt, vi antar at våre antakelser...