Gå til hovedinnhold

Noen antakelser om læring

Ta bort eller legg til en antakelse, og den situasjonen man observerer eller tenker over kan plutselig fremstå i et helt annet lys. Våre antakelser, selv når vi er dem fullstendig ubevisste, former våre oppfatninger av hva som skjer, hva som går an, våre tolkninger av det som skjer. 

Å si at vi har forsket på skole og læring, dvs på effektene av våre antakelser om skole og læring slik de former barns hverdag, skole og lovverk, betyr ikke at vi virkelig har undersøkt om våre antakelser alltid er velfunderte. 

Det er litt vanskelig å sette ord på disse tingene, siden antakelser er temmelig vage greier, og generaliseringer ofte skjuler de interessante nyansene. Jeg skal her bare skrive om to forskjellige aspekter ved læring, litt skjematisk, for å se om det ikke lar oss justere noen av de antakelsene vi drasser rundt på. 

Først skal jeg forsøke å si litt om tvang og læring, og så det som jeg skal kalle "den kvantitative antakelsen". 

Tvang

Det er mye å si om tvang i skole og læring, og det kan være greit å spørre seg selv hva man legger i ordet. Hva utgjør tvang i skolen? Er det obligatoriske fag og innleveringer, eller er det fraværsregler? Læreplaner, prøver og eksamen? Lengde på skoletimer, -dager og -år? Alle skal lære det samme? 

Man kan jo skille mellom formalisert uformell tvang, og et eksempel på det siste kan være effekten av samfunnets og familiens forventninger, som ofte fungerer som en slags tvang i manges liv, selv om de formelt sett ikke er det. Og, hvis man er mot tvang, mener man da at absolutt all tvang burde opphøre, eller bare at det burde være litt mindre av det?

Alexander Meyer skrev for noen år siden en veldig god artikkel om temaet, "Tvang - skoleforskningens blinde felt". Det er utvilsomt tilfelle at skolens tvang, i form av dens obligatoriske karakter, har gjort oss litt blinde for hva læring i ikke-obligatoriske former kan være, for her er vi nesten kunnskapsløse. Eller, det finnes kunnskap, men den blir sjelden diskutert. Jeg har tidligere omtalt Meyers artikkel her. Sitatet jeg dengang brukte er såpass fint at jeg tar det med her også: 

"En annen utfordring med skoleforskningens valg om å gjøre det obligatoriske til premiss og ikke til faktor, er at det blir vanskeligere å forstå konsekvensene for ulike graderinger av tvang. For det er ikke slik at elever i skolen i dag ikke har noe valgfrihet. Spenningen mellom tvang og frihet er antakelig et av de viktigste spenningsfeltene vi lærere står i hver dag. Men skoleforskningens usynliggjøring av tvangen bidrar i hvert fall ikke til at vi blir bedre i stand til å håndtere dette spenningsfeltet enn vi gjør i dag. Antakelig kan det føre til det motsatte fordi vi ikke blir bevisstgjort betydningen av denne tvangen; den forsvinner ut av vårt eget synsfelt også." (Meyer 2018)

Med ambisjon om å forsøke å utfordre noen av våre antakelser om tvang og læring, her er en annen hypotese som man kan fundere på: Jo mindre stimulerende en læringssituasjon er, jo mer effektfull og rettferdiggjort vil tvang, dvs obligatoriske læringsaktiviteter, være. Dvs om situasjonen er slik at sjansen for at læring skal skje er lav, så vil antakeligvis tvang medføre en viss økt grad av læring. Motsatt, om man har å gjøre med en situasjon hvor læringsaktiviteter med stor sjanse vil skje, selv om det ikke er tvang inne i bildet, jo desto mindre positiv effekt har bruken av tvang. Dessuten, siden vi vet lite om hva læring uten tvang, eller med langt mindre tvang enn vi er vant til, egentlig ser ut, så er det en fare for at vi undervurderer de negative konsekvensene av tvang i slike situasjoner. 

Dette er jo en ren skjematisk modell med to rendyrkede motsetninger, som aldri finnes i ren form i virkeligheten (inspirasjonen til denne modellen er arvelighet og miljøpåvirkning). Verdien av å stille seg spørsmål som dette ligger først og fremst i å kanskje merke seg noen aspekter ved det vi gjør, og dermed kanskje snakke og tenke om disse tingene på en litt annen måte. Bruken av tvang trenger ikke å være en blindflekk i skoleforskningen, og i den offentlige samtalen om skole. 

Jean-Baptiste Greuze, A Schoolboy Sleeping on His Book, 1755
Kilde: pubhist.com


Den kvantitative antakelse

En annen antakelse som jeg synes er interessant å tenke over er det jeg vil kalle "den kvantiative antakelse". Det er mulig det er litt flåsete å gi den en slikt navn, men det er et forsøk på å markere litt tydeligere noe som ofte blir oversett. Antakelsen er i bunn og grunn dette: Jo mer undervisning, jo mer læring. 

Jeg er egentlig litt nysgjerrig på, formulert på denne måten, om denne antakelsen virker sannsynlig på du som leser. Forhåpentligvis bare med tydelige forbehold, sant? Som tidligere rektor Bjørn Bolstad nylig formulerte det i et blogginnlegg: "Det er trolig bedre å ha 150 gnistrende matematikktimer i løpet av ungdomstrinnet enn de 313 som er bestemt i dagens læreplan, hvis dette er skrekkelige timer uten fremdrift og begeistring." 

At vi i det hele tatt tar oss tid til å fundere på dette sier noe om hvor dypt denne antakelsen preger vår tenkning. Sett dette inn i en sammenheng du selv er personlig godt kjent med, vri litt om på formuleringen, og se hva slags konklusjoner du ender opp med. Ta for eksempel jobbmøter. Er disse alltid bedre jo lenger de er? Ofte er det jo motsatt. Et annet eksempel er trening, hvor høy intensitet ofte er bedre enn lange seige økter med lav intensitet (kommer selvsagt an på hva man er ute etter). Eller ta et blogginnlegg: Det er bedre å skrive fokusert i to timer, enn å vimse rundt og halvveis jobbe med et innlegg i fire timer. (mer om dette her)

Cal Newport skriver om lignende ting i sin bok Deep Work, hvor han gir mange eksempler på hvordan fokus og konsentrasjon, dvs kvaliteten på arbeidet, teller langt mer enn kvantiteten, timene du sitter der foran skjermen (eller hvordan du nå jobber eller studerer). Mange barn og unge har kommentert at de har jobbet bedre i den siste perioden med hjemmeskole, delvis fordi de fikk styre når og hvor lenge de arbeidet (se lenker til artikler om dette her).    

Det er dessuten i mange tilfeller slik at vi har vanskelig for å skille mellom overfladisk og dyp læring. Hvor mange ganger sikrer vi ikke at læringen er overfladisk, ved å sabotere interesse gjennom å tvinge barn og unge til å studere ting som ikke vekker noe interesse, og dermed forbinde skolelæring med ting som ikke engasjerer dem personlig? Som skoleforsker Yong Zhao sier i denne sammenhengen, det som virker kan også skade (se omtale her). Ved å tvinge elever gjennom et visst antall timer så overser man det faktum at det aller meste av virkelig god læring ikke følger slike normer. Iblant går læringen enormt fort, når interessen er vekket, og den kan ta mange år, hvor man i perioder ser ut til å ha stoppet fullstendig opp eller gått seg vill. David Epstein har en formulering i boken sin Range som jeg stadig vender tilbake til, som en slags advarsel og påminnelse: "the most effective learning looks inefficient; it looks like falling behind." (Epstein 2019, s.11) Vi vil gjerne at alle skal få nok, og det er supert når vi får mer - men av hva? 

En av hovedårsakene til at den kvantitative antakelse står så sterkt, er nok rent juridisk. Man har satt opp krav om hvor mange timer barn skal ha undervisning i alle fag, og hovedintensjonen med dette er jo å sikre barns rettigheter. Det er jo vel og bra, men hva om denne formen for rettighetstenkning i stedet fungerer som en barriere for å tilby barn oppvekst- og læringssituasjoner som ville ha vært enda bedre for dem? Igjen, min påstand her er at vi har altfor lite kunnskap om dette, og dermed får en slik antakelse bli stående, og til og med bli sementert i lovverk uten at noen stopper opp og spør seg om dette er riktig. Rent anekdotisk så har vi ganske gode indikasjoner på at barn lærer seg mye i mer åpne og friere læringssituasjoner (se oversikt over innlegg om dette tema her, særlig kategorien Eksempler på at noe annet faktisk er mulig). 

Som en mor til ei venninne sa her om dagen: Om jeg hadde hatt litt mindre matematikk på skolen, så tror jeg faktisk jeg ville ha studert matematikk. Min antakelse er at hun faktisk har rett i dette.  



-----------------------------

Som alltid, takk for at du leser. Ta gjerne kontakt om du har tilbakemeldinger, forbedringer, korreksjoner, kritikk. Særlig dette siste er velkomment, vi trenger alle mange runder og mange korreksjoner før argumenter som dette kommer opp på et nivå hvor de blir tilgjengelige og meningsfulle for mange mennesker. Send meg en epost på sandakerlars@gmail.com

Du kan også få nye innlegg fra bloggen sendt direkte til deg på epost: 
Trykk abonner øverst i høyre hjørnet. 

Jeg har i lang tid samlet diverse litteratur og forskning på læring og skole i et dokument, som er tilgjengelig under. Denne listen oppdateres hele tiden, og her vil du finne mye av det jeg baserer meg på i dette arbeidet. Jeg vill sette stor pris på tilbakemeldinger også her, kanskje du har andre gode artikler på lur, eller vet om kritikker og innvendinger til de som er listet opp her?
  • Bolstad, Bjørn, (2020), "Antall timer er ingen garanti for god opplæring", publisert på bloggen En (forhenværende) rektors bekjennelser, 12.juni 2020 (lenke)
  • Epstein, David J. (2019) Range: Why Generalists Triumph in a Specialized World, Penguin Publishing Group, Kindle Edition
  • Meyer, Alexander, (2018), "Tvang - skoleforskningens blinde felt", Bedre Skole, 3/2018 (lenke)
  • Newport, Cal, (2016), Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World, Grand Central Publishing
  

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Forventer vi for mye av skolen?

Hva ønsker vi å oppnå med skolen? Det er et oppriktig ment spørsmål. Vi snakker så mye om forbedringer og kvalitetsreformer at det blir lett å glemme hva det er vi forsøker å oppnå.  Det er vanskelig å tenke kritisk, det vil si, å ikke la fordommer og antakelser styre, når man funderer på de store institusjoner og selvfølgeligheter i samfunnet rundt oss. Min egen opplevelse er at jo mer tid jeg bruker på å tenke, snakke, lese og skrive om skolen, jo mer kritisk har jeg blitt til endel av de antakelsene dagens skoletenking hviler på. Er mine oppfatninger mer korrekte idag, enn da jeg begynte å fundere på disse tingene? Det er ingen garanti for at den tiden man bruker på noe leder til noe konstruktivt, og det er godt mulig at jeg har rendyrket noen misforståelser og feiloppfatninger, som jeg så omfavner som om de skulle være selvskrevne sannheter. Hvis man har noen som helst ambisjon om å delta i en offentlig samtale om et tema, så burde man være villig til å vurdere egne meninger med et

Mer om lek, læring og aldersblanding

Her om dagen hørte jeg et nytt podkastintervju med psykologiprofessor Peter Gray . Siden jeg har fulgt Gray i endel år nå så var mye av det kjent fra før, men han er alltid inspirerende å høre på. Det er ikke alltid jeg synes enhver uttalelse fra ham er like nyansert, men i det store og hele er jeg ganske enig med ham.  Jeg har tidligere skrevet om Gray her og her , og om aldersblanding her og her . Hør Pål og meg intervjue Peter Gray i episode 53 av podkasten Lars og Pål .  Et hovedtema i hans artikler, boken Free to Learn (2013) og blogginnlegg er den viktige rollen som lek og aldersblanding spiller i barn og unges utvikling.  Jeg tror omtrent alle mennesker idag er enige om at lek er viktig for barn og unge. Uenighetene begynner når man eventuelt diskuterer hvor mye plass denne leken skal få ha i barns liv, hva det er som utgjør lek, og hvilken rolle eventuelt voksne skal spille i utføringen av leken, som dommere, meklere, eller om det i hele tatt må være voksne til stede når ba

Hva om ungdom ikke måtte gå på skole?

Jeg skal forsøke et litt annerledes innlegg her, en slags kommentert videoliste. Temaet er North Star , et alternativ til ungdomsskole og videregående som startet i Massachusetts i 1996, og som nå har fått endel avleggere i USA, samt et senter på Filippinene . Jeg har allerede skrevet et innlegg om North Star og boken som grunnlegger Kenneth Danford har skrevet, Learning is natural, school is optional , fra 2019 . Du finner Danfords nettside, hvor han publiserer jevnlige blogginnlegg, her . La oss starte med denne korte videoen, et klipp fra filmen Self Taught. Se den før du leser videre, bare halvannet minutt lang. Det grunnleggende spørsmålet som Kenneth Danford og Joshua Hornick stilte når de startet North Star i 1996 var: Hva vil skje om vi ikke plasserer ungdom i et miljø med obligatorisk undervisning og oppmøte, men mer bare et sted å være, hvor de kan gjøre hva de vil, og komme og gå når de vil? Det underliggende spørsmålet er: Må virkelig ungdom gå på skole for å lyk